Tirsdag varslet statsminister Jonas Gahr Støre de parlamentariske lederne på Stortinget om at regjeringen vil øke støtten til Ukraina neste år fra 15 til 30 milliarder kroner. Det er et helt nødvendig grep, som viser at Støre mener alvor når han sier at «Norge skal være tydelig og ledende i støtten til Ukrainas motstandskamp».
Opposisjonen hamrer videre.
Regjeringen har hele veien vært stødig i støtten til Ukrainas frigjøringskamp etter den russiske invasjonen. Norge gikk tidlig foran og garanterte forutsigbar støtte i fem år gjennom Nansenprogrammet. Det var et tydelig signal til Ukraina og til omverden, som siden er fulgt opp med ytterligere garantier og økte pengebeløp. De opprinnelige 75 milliardene over fem år i Nansenprogrammet ble utvidet til en ramme på 135 milliarder fram til 2030, og regjeringen har presisert at støtten ikke er et tak, men et gulv.
Vi har samtidig åpnet grensene for ukrainske flyktninger fra krigen, langt flere enn våre naboland. Kort sagt: Regjeringen har gjort mye for Ukraina og for det ukrainske folk. Og den har vært opptatt av å samle bred støtte i Stortinget for sin politikk.
Likevel har opposisjonen og flere stemmer i mediene bestemt seg for at vi ikke gjør nok. De benytter enhver anledning til å angripe regjeringens Ukraina-politikk – og til å overby den. Høyre har foreslått å tredoble støtten til Ukraina, mens Venstre mener at vi må bidra med over 100 milliarder i året.
Les også: Høyre og Fremskrittspartiet lover en storstilt regionreform om de vinner valget
Det er selvsagt opposisjonens rett, men det gir en emmen smak i munnen at støtte til Ukrainas – og det europeiske demokratiets – eksistensielle krig mot Vladimir Putins autoritære Russland reduseres til partipolitikk i Norge.
Regjeringen forsøker å argumentere med at støtten må komme til fornuftig anvendelse i Ukraina, og at landet ikke har ubegrenset apparat for å ta imot penger og utstyr. De taler for døve ører. Det hjelper heller ikke at regjeringen forklarer at den trapper opp i takt med de innrapporterte behover fra Ukraina og er opptatt av å få med seg alle fredselskende nasjoner på den linja. Opposisjonen hamrer like fullt videre.
Det er en selvfølge at Norge skal gå foran og gi det som trengs for at Ukraina skal stå imot og kanskje vinne på slagmarken. Men hvor mye er nok? Det kunne vi hatt en saklig diskusjon om. I stedet bruker opposisjonen den ukrainske tragedien til å markere seg. Det er uheldig – og uverdig.
Les også: Oslo tar grep om pappkoppen
