Da russerne forgrep seg på Ukraina, gikk Norge gikk foran og garanterte for en stor og forutsigbar støtte i fem år gjennom Nansenprogrammet. Det var et tidlig og sterkt signal til Ukraina og til omverden. Regjeringen har siden fortsatt å gi garantier.
Nå er situasjonen blitt enda mer prekær med et forestående regimeskifte i USA, som kan bety at Europa må ta et større ansvar. Signalene fra Donald Trump er i beste fall utydelige. Ukraina sliter også tungt ved fronten.
Tallfestingen er mindre interessant.
Siden invasjonen i 2022 har Norge tatt imot mange titalls tusen ukrainske flyktninger, og regjeringen økte tidligere i høst den økonomiske støtten til Ukraina. De opprinnelige 75 milliardene over fem år, ble utvidet til en ramme på 135 milliarder fram til 2030. Og det ble presisert at støtten ikke er et tak, men et gulv, altså et minimum.
Norge har ingenting å skamme seg over så lenge signalet så tydelig er at vi står klare til å bidra med mer. Men konflikten i øst er heller ikke mer vår krig enn resten av Europas. Norge kan legge langt mer penger på bordet, og skal det, men det er også viktig at vi står sammen for Ukraina og får med oss alle andre land. For store summer fra Norge kan få andre til å holde igjen. Alliansen for Ukraina må være sterk og solidarisk.
Nå hagler det krav fra opposisjonen om at regjeringen må bruke mer penger på Ukraina. I spørretimen på Stortinget onsdag ble statsminister Jonas Gahr Støre møtt med det samme, og søndag var Høyres Erna Solberg ute og krevde en tredobling av støtten neste år, til 45 milliarder. Også AUF har vært tydelige i sine forventninger til regjeringen. Ikke mindre enn en tidobling er kravet fra Ap-ungdommenes nye leder Gaute Skjervø.
Vi støtter 100 prosent at Norge må være i front og dele av sitt overskudd for å redde Ukraina fra russerne. Skal vi tro utenriksminister Espen Barth Eide, kjemper ukrainerne også vår kamp. Og taper de, vil det ha dramatisk betydning for vår egen sikkerhet. Det er lite å lure på om vi skal støtte Ukraina, og dette er det også bredt politisk flertall for. Men tallfestingen er mindre interessant.
Vi vil derfor advare mot hjemlig overbudspolitikk med «tenk på et tall» og dydsmarkering, men forventer at regjeringen vil følge opp det de har lovet om at avgitte løfter er minimum. At den vil trappe opp i takt med de innrapporterte behovene fra Ukraina og − ikke minst – får med seg alle fredselskende nasjoner på å gjøre det samme. Norge kan og skal gå foran, men vekta og ansvaret må deles av et samlet Europa.
Les også: Han frykter «smitteeffekt» hvis Trump får viljen sin i Ukraina
Lars West Johnsen: Trump kan ta rollen som en nærmest allmektig leder (+)
Les også: Mener Trump er best for landet: – Drill, baby, drill (+)
