Norge skal i framtiden bli enda mer elektrifisert enn i dag, og fase ut bruk av olje og gass. Og framtiden er like om hjørnet: Vi skal kutte utslippene med over 50 prosent innen 2030, altså om knappe seks år.
Det krever mye kraft. Regjeringens energikommisjon slo i fjor fast at vi trenger «Mer av alt – raskere», og mener vi kan bygge ut hele 40 TWh innen 2030.
Norge bør bidra med finansiering til at svenskene bygger ut kjernekraft – i bytte mot strøm
Å bygge ut så mye kraft vil bli veldig dyrt og kan skape store gnisninger i samfunnet – eller begge deler. Havvind ser ut til å bli ekstremt kostbart. Vi har gitt vern til vassdrag og dermed sagt nei til ytterligere storstilt utbygging av vannkraft. Og vindparker med store vindturbiner er upopulært i store deler av befolkningen.
Alternativet er at vi risikerer et kraftunderskudd om bare få år, ifølge Energikommisjonen og flere faginstanser. Situasjonen skriker etter kreative forslag.
[ «Det er jo ikke realisme vi driver med når vi snakker om kraft og det grønne skiftet» ]
Senterpartiets Ola Borten Moe, blant annet tidligere olje- og energiminister, lanserte i forrige uke et slikt forslag: Han ser for seg en variant av kraftavtalen mellom Norge og Sverige fra 1950-tallet, bare med motsatt fortegn.
På 1950-tallet finansierte Stockholm kommune kraftutbygging i Norge, og fikk strøm i retur. I dag er det vi som har pengene, mens svenskene har planene, kompetansen og systemene på plass for å bygge ut kjernekraft.
Derfor bør Norge bidra med finansiering til at svenskene bygger ut kjernekraft – i bytte mot strøm, mener Borten Moe.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Forslaget får hard medfart, men det er langt mer realistisk enn mye annet som løftes fram i kraftdebatten. Vi vil trolig trenge alt vi kan få framover for å komme i mål med elektrifiseringen: vind, vann, sol, bioenergi, ENØK og energisparing – og kjernekraft.
Borten Moe argumenterer for at vi på sikt trenger norsk kjernekraftproduksjon, men at det vil ta tid å bygge nødvendig kompetanse her hjemme. Det er tid vi ikke har. Å finansiere «norsk» kjernekraft i Sverige gir oss mer og stabil energi raskt, samtidig som vi kjøper oss tid til å utvikle nødvendige systemer nasjonalt.
Det er på ingen måte sikkert at Ola Borten Moes forslag er løsningen. Det er likevel grunn til å ta det på alvor. All den tid ingen har fasiten på hvordan vi skal skaffe krafta vi trenger framover, må alle konstruktive utspill tas imot med nysgjerrighet.
