Forbrukertilsynet har bestemt seg for å gå til kamp mot skyhøye fakturagebyrer, med en ny lov i hånd. Det gjør tilsynet helt rett i. Altfor mange tar seg altfor mye betalt for å sende ut en faktura for en tjeneste.
I finansavtaleloven som regulerer virksomheten, står det at «dersom en betalingsmottaker krever gebyr for bruk av et bestemt betalingsinstrument eller betalingsmiddel fra en forbruker, kan gebyret ikke overstige betalingsmottakerens faktiske kostnad».
Det er ulovlig å kreve mer i fakturagebyr enn det koster å sende ut en faktura
Dette tolker Forbrukertilsynet, forståelig nok, som at det er ulovlig å kreve mer i fakturagebyr enn det koster å sende ut en faktura.
Ifølge E24 kostet det i gjennomsnitt 3,6 kroner å utstede og sende ut en faktura i 2020. Da er det åpenbart urimelig med påslag på 50 kroner og vel så det.
[ Dagsavisen mener: Det trengs et politisk krafttak i helsevesenet ]
Forbrukertilsynet har pekt ut telebransjen som en slags forsøkskanin for å teste sin lovforståelse. Tre selskap har blitt bedt om å redegjøre for fakturapåslagene. Tilsynet er klart til å sette hardt mot hardt om det blir nødvendig:
«Unnlater de å rette seg etter våre vedtak, kan det bli aktuelt å gi selskapene tvangsmulkt. Det vil også bli vurdert å gi dem overtredelsesgebyr», sier avdelingsdirektør Tonje Drevland i Forbrukertilsynet til E24.
Dette er ikke en praksis som er eksklusiv for telebransjen. Tidligere i høst ble det bråk rundt at kollektivselskapene Ruter og Vy tar 270 kroner i fakturagebyr fra reisende uten billett på buss og tog. Reisende uten gyldig billett på kollektivtransporten i Oslo risikerer et gebyr på 1200 kroner – om vedkommende kan betale på stedet. Om vedkommende ber om faktura, koster det 1470 kroner.
Så er spørsmålet hvor lenge Ruter og Vy kan fortsette med den praksisen. Forbrukerrådet har reagert. Og avdelingsdirektør Drevland i Forbrukertilsynet lover at tilsynet ikke kommer til å gi seg med teleselskapene. «Dette er trinn én i tilsynets arbeid med å få gebyrene i henhold til lovens krav», sier hun.
Tanken er at avgjørelsene i «telesaken» vil skape presedens, som i neste omgang kan anvendes til å se på andre bransjer. Det er en klok strategi. Vi heier entusiastisk på Forbrukertilsynet i denne saken.