Landsmøtet i Fellesforbundet fattet mange vedtak som gir skingrende gjenklang i Folkets hus. Felles for dem er at ledelsen i forbundet gikk på flere nederlag og at disse vedtakene pekte nese til LO-ledelsen. I striden om AFP-pensjonen la Fellesforbundets flertall seg på en konservativ linje ved å si nei til ny og reformert modell. I andre saker ble det radikale vedtak.
Med solid flertall ble det vedtatt at Norge må gå ut av EUs energibyrå (Acer). Forbundet tok et kraftig oppgjør med «vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime». Enda mer interessant er det at forbundet åpner for at Norge må forlate EØS. Dersom Norge tvinges til å endre de nylig innførte reglene for innleie av arbeidskraft, vil Fellesforbundet ha en annen tilknytning til EU enn EØS-avtalen.
[ Lars West Johnsen: Ja, Aaasland, det går altfor sakte. ]
Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) har kommet med en klar advarsel til arbeidsgivere som forsøker å omgå reglene for innleie. «Dette er ikke noe vi kan kødde med», sa hun fra talerstolen på Fellesforbundets talerstol. Men også i ESA, som er kontrollorganet for EØS-avtalen, bør byråkratene kjenne sin besøkelsestid. Alternativet er at EU-systemet gir raddisene i LO-familien lissepasningen de er ute etter.
Hvis ESA tøyser det til, er det mye som tyder på at LO-kongressen våren 2025 vender ryggen til EØS-avtalen. Da får i tilfelle LO-ledelsen et stort problem. LO vil stå igjen med svekket innflytelse i EU- og EØS-saker dersom kritikerne vinner fram. Det som ellers ville ha vært saklige innvendinger, vil falle på stengrunn. Og det vil være et tankekors dersom LO inntar en mye mer negativ EØS-holdning enn LO-medlemmer flest, som jo vender tommel opp i betydelig grad.
Det blir dessverre ingen ny AFP.
Den viktigste saken på Fellesforbundets landsmøte var imidlertid striden om Avtalefestet pensjon. Et overveldende flertall av delegatene sørget for å vrake LO-ledelsens modell til ny og reformert AFP. Et forslag til kompromiss var heller ikke spiselig. Derfor blir det dessverre ingen ny modell med det første. Hovedårsaken er at LO-ledelsen ikke klarte å presentere en ferdigtygd løsning. Derfor ble det lett å slå ring om dagens AFP.
Fellesforbundet uttrykker håp om at det er mulig å flikke noe på dagens ordning. Men de store hullene lar seg ikke tette uten å gå over til en ny. Taperne blir de mange fagorganiserte som fortsatt ikke oppnår å få utbetalt AFP-pensjon, selv om bedriftene deres har betalt inn til ordningen. Dette gjelder i stor grad arbeidstakere i service og handel. Fellesforbundet burde ha stilt seg solidarisk med disse og andre i samme situasjon.
