Det er trist. Slik oppsummerte Oslos byrådsleder Raymond Johansen mandagens valgnederlag. Høyre er landets største parti og gjør storeslem i landets byer.
Krig og konjunkturer kan ikke få bli den hele fortellingen om dette valget
Etter åtte år er det rødgrønne samarbeidet i hovedstaden illustrerende nok over. Høyre og Venstre tar over byen, og må finne flertall sammen med Fremskrittspartiet. Eller vil de klare å lokke Miljøpartiet De grønne over til borgerlig side? Det gjenstår å se. Det som er sikkert, er at byen er tapt for partileder Jonas Gahr Støre.
Kampen om byene ble akkurat den thrilleren som var spådd. Men Arbeiderpartiet (Ap) opplever stang ut. Bare i Stavanger har partiet oppnådd et reelt godt resultat. Ap ble største parti etter en formidabel sluttspurt fra ordfører Kari Nessa Nordtun, og gjorde sitt beste valg på 40 år, men selv ikke det var nok. Stavanger blir mest sannsynlig borgerlig.
[ Kari Kristensen: Det hviskes i gangene på Youngstorget om at LO er skeptisk ]
I Trondheim lever håpet om at de rødgrønne skal beholde makta. Men et skår i gleden vil uansett være at Arbeiderpartiet i byen gjør sitt aller dårligste valg på 100 år. I Bergen har Aps byrådsleder Rune Bakervik tatt konsekvensen av valgresultatet og gått av, og overlatt byen til Høyre. Ikke engang Tromsø virker å forbli på partiets hender.
Det er ingen overraskelse at Arbeiderpartiet gjør et dårlig valg. Meningsmålingene har meget presist vist oss hvilken lav tillit partiet har blant velgerne. Nasjonalt ender partiet på 21,7 prosent. Det svakeste valgresultatet i noe valg etter krigen, men like fullt bedre enn målingene har antydet. Denne bitre realiteten kunne bare vært til å leve med for partiet hvis det vant et knippe av de største byene. Når disse seierne ikke kom, er resultatet nakent.
Avstanden opp til Høyre er ikke avskrekkende når den lange veien mot stortingsvalget 2025 nå begynner. De samme faktorene som åpenbart har tynget regjeringsarbeidet, kan framover virke til partiets fordel. Men krig og konjunkturer kan ikke få bli den hele fortellingen om dette valget for Arbeiderpartiet. Det må også peiles dypere.
Kritikken mot Støre og partisekretær Kjersti Stenseng vil komme tilbake for fullt i søken etter raske løsninger. Å peke på partileder Støre som problemet, blir for enkelt, men han må ei heller fredes. Faktum er at partiet og fagbevegelsen har mobilisert for fullt, det er verken spart på menneskelige eller økonomiske ressurser, og likevel er det et faktum at partiet gjør sitt dårligste valg i moderne tid. Valgresultatet må endevendes for svar på de mange spørsmålene som nå tårner seg opp for partiet, som ikke lenger er landets største parti.