Det verserer et ferskere jungelord som sier at for hver gang MDGs Eivind Trædal tvitrer advarende mot INP, så vokser sistnevnte.
Industri- og Næringspartiet har som hovedmål å opprettholde og utvikle olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. De vil også opprettholde kraftkrevende industri, videresatse på vannkraft, sier nei til vindkraftverk både på land og til havs. INP er også opptatt av råderett over naturressurser, og er mot EØS-avtalen.
INPs mest kjente navn er Kjell Erik Eilertsen. Han har jobbet i seismikkselskapet TGS, og er kjent nok for de fleste for svært høyt engasjement mot vindkraft (naturlig nok), og aggressiv tvitring mot meningsfeller i de sene nattetimer. Eilertsens daglige og nattlige engasjement kan få mange til å ville advare mot INP. Men alle i INP er ikke som Eilertsen. Partiet er mangfoldig.
Det kan jo være endel andre i INP, som er opptatt av vannkraft, som plutselig har flere saker til felles med venstresiden lokalt.
Partiets fylkesleder i Oslo, Inger Thorbjørnsen, er født og oppvokst i Oslo, og har erfaring fra både helsefag og rettsvesen, i tillegg til det private næringslivet. Nå jobber hun som helhetsterapeut: Altså med å behandle hele kroppen - inkludert sjelen. Thorbjørnsen beskriver seg selv som frustrert over at politikerne har mistet kontakten med velgerne. Kanskje kan Thorbjørnsen også hjelpe til med helheten i politikken?
[ Lars West Johnsen: Valget han ikke kunne vinne ]
Forhåndsstemmene som er talt opp mandag kveld viser at INP får 1,3 prosent i Oslo, 2,0 prosent i Trondheim, 4,6 prosent i Bergen, 3,4 i Stavanger og 2,6 prosent nasjonalt.
I Møre og Romsdal melder Sunnmørsposten at INP ble største parti i Vanylven kommune med hele 19 prosent. Det er et prosenttall Ap også er godt kjent med om dagen.
Det hviskes i gangene på Youngstorget om at LO er skeptisk, og at de mener INP er en borgerlig gjeng. Men INP tar like fullt med seg en del av arbeidersegmentet. Både vannkraftforkjempelse, vindkraftmotstand og EØS-motstand er tradisjonelt sett venstresidestandpunkt i fagbevegelsen. Så her finnes ingen fasit.
[ Jo Moen Bredeveien: Senterpartiet stikker ikke av bare fordi det blåser litt ]
INP kan fort bli jokeren. Istedet for å stenge av for samarbeid, tror jeg heller man skal la døra være på gløtt. Det kan gå galt, men det kan også gå over all forventning. Som i Stavanger, hvor folk og røvere slo seg sammen til «Folkefronten», bestående av de ikke-borgerlige partiene Ap, SV, Rødt, MDG, Sp og Folkets parti. Det endte altså med at Partiet mot Bompenger, som etterhvert ble til Folkets parti, ble med på å skape gratis kollektivtransport i Stavanger. Det er nesten for vakkert. Som snytt ut av Thorbjørn Egners «Folk og røvere i Kardemomme by», hvor røveren Kasper endte med å bli brannkonstabelen i byen.
Og hvem trodde Pasientfokus skulle gå inn for grunnrenteskatt?
Ingen kan avskrive INP - som altså havner på inntil 15 prosent i flere kommuner. La oss tro på mirakler. Nei, jeg tror ikke at Kjell Erik Eilertsen slutter å tvitre hatmeldinger mot meningsmotstandere, og heller begynner å lovprise sykkelstier. Men det kan jo være endel andre i INP, som er opptatt av vannkraft, som plutselig har flere saker til felles med venstresiden lokalt. En ting er i alle fall sikkert: Det er INP som er årets valgs lille vinner, og som kan se lyst på stortingsvalget. Kanskje noen skulle slutte å advare?
