Under torsdagens partilederdebatt i Arendal ble de ni lederne for landets største politiske partier bedt om å rekke opp hånda om de faktisk tror Norge vil oppnå klimamålene innen 2030. Den eneste som rakk opp hånda var statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Støre skal ha ros for sin optimisme og sin tro på at det nytter. Som han selv ropte torsdag kveld: «Min hånd er ikke stusslig». Det har han rett i. Det som er stusslig er at ikke flere av våre øverste politiske tror på de målene de selv har satt.
Det er knapt til å tro at ingen lenger tror vi når klimamålene
Det er bare drøye seks år til vi skal være i mål med klimakuttene vi har forpliktet oss til internasjonalt. Det blir absolutt ikke enkelt å komme i mål, og det bør de folkevalgte være åpne om. Det er likevel knapt til å tro at ingen lenger tror vi når klimamålene.
Tidligere statsminister Erna Solberg, som ikke akkurat kan skryte av være seg store nok kutt eller storstilt utbygging av fornybar energi under sine åtte år som statsminister, tror vi kan nå målet – om vi fører hennes politikk.
Med det gjør Solberg klimamålene til atter et politisk kampområde mellom partiene. Hun er ikke alene om det, våre toppolitikere slår hverandre og velgerne i hodet med høye tall og store ord – og lite handling.
[ Dagsavisen mener: Oljefondet viser vei i kampen mot økte forskjeller ]
Problemet er at klimakrisen er i ferd med å bli så prekær at spørsmålet må gjøres helt overordnet. Vi må selvsagt diskutere virkemidlene og hvordan vi best når målene – men selve målet må ligge fast. Vi har forpliktet oss til klimakutt, og vi skal komme i mål.
Det skylder oljenasjonen verden.
I en slik situasjon er det derfor verdt å lytte til flere store industriaktører når de tar til orde for et klimaforlik på Stortinget. Stortinget har to ganger tidligere inngått klimaforlik, i 2008 og 2012. I 2020 ba Stortinget den daværende Solberg-regjeringen om å ta initiativ til et nytt forlik. Siden har lite skjedd.
Nå varsler SV at partiet vil foreslå et nytt forlik, i tråd med ønskene fra industrien. Det er trolig nødvendig med et bredt forlik som forplikter. Så slipper kanskje statsministeren å stå alene med hånda i været ved neste korsvei.
[ Dagsavisen mener: Høyres frihetsønske innebærer ufrihet for andre ]
