De internasjonale spenningene øker. 78 år etter atombombene tiltar faren for at våpenet igjen kan brukes. Denne uka har verden kunnet markere det mørke minnet om bruken av atombomber over Hiroshima og Nagasaki 6. og 9. august 1945.
Over 300.000 av oss har også sett filmen «Oppenheimer», om tilblivelsen av verdens første atombomber. Kjernefysikkens ekstremt destruktive kraft skremmer og fascinerer oss.
Norge er ikke uten ansvar
78 år er gått siden bombene over Japan. Bruken av dem i 1945 har hatt en sterk avskrekkende effekt, og gitt næring til det som kalles atom-tabuet. Til tross for store, blodige konflikter og en iskald etterkrigstid har våpnene aldri igjen blitt brukt i krig. Men nå advarer forskere og eksperter om en bekymringsfull utvikling. Sannsynligheten for bruk tiltar. I øst har president Putin i klare ordelag truet med atomvåpen i krigen mot Ukraina.
Noe av det som opptok atombombens såkalte far, amerikaneren Robert Oppenheimer, mest, etter at det ekstreme våpenet var brukt, var globale mekanismer for å beholde kontrollen. Oppenheimer var skremt av hvilke krefter han hadde vært med og utløse.
[ Benedicte Bull: Flere og flere latinamerikanske land tar til orde for legalisering ]
I dag er den internasjonale kontrollen truet og 30 års nedrustning er snudd til opprustning. Særlig er det forholdet mellom verdens to største atommakter som skaper uro. USA og Russland besitter 90 prosent av verdens atomvåpen, men forholdet er blitt gradvis dårligere og krigen i Ukraina har gjort relasjonen iskald. Den siste avtalen som har bundet de to landenes antall og utplasseringer av atomvåpen, løper ut i 2026.
Ikke-spredningsavtalen fra 1970 har ikke vært vanntett. Stadig flere land har tilegnet seg de dødelige våpnene. I dag er det ni land som har atomvåpen, blant dem Nord-Korea, Israel, India og Pakistan. Og særlig er det alarmerende at Iran er i ferd med å utvikle egne atomvåpen. Og desto mer porøst dette kontrollregimet er, jo større er faren for at komponenter og våpen kommer på avveie. Marerittet er atomvåpen i hendene til terrorister.
Norge er ikke uten ansvar. Heller ikke FNs generalforsamlings forsøk på å innføre forbud mot atomvåpen har nådd sine mål. Et forbud ble vedtatt i 2017, men atomvåpeneierne og de fleste Nato-landene, deriblant Norge, har ikke sluttet seg til.