Den 19. juli ble det gjort et tredje beslag av kokain hos Bama. Med det er det i år funnet to tonn kokain i banankasser som har kommet med skip fra Sør-Amerika.
Gjennom TV-serier, filmer og nyhetssaker har vi lært at USAs kokain-appetitt og evigvarende narkokrig er tett knyttet sammen med aktiviteten til brutale narkotikakarteller i Latin-Amerika. Men de siste årene har vi sett nye trender som gjør vårt eget kontinent mer involvert.
Flere og flere latinamerikanske land tar til orde for legalisering
For det første har vi sett en betydelig økning i kokainproduksjonen. Bare mellom 2021 og 2022 økte den med 35 prosent ifølge nye tall fra FN, og har nå nådd rekordnivåer. Kokabladene som brukes til kokain dyrkes i tre latinamerikanske land: Colombia, Peru og Bolivia, hvorav førstnevnte står for over 60 prosent av produksjonen. Kokainproduksjonen foregår i litt flere land, men også den er konsentrert i Latin-Amerika.
Årsakene til økningen er både nye produksjonsteknikker og politiske endringer. I Colombia har både kokablad- og kokainproduksjonen økt siden fredsavtalen i 2016, som Norge var med på å tilrettelegge for. Den innebar en plan for å gi fattige bønder alternativer til koka-dyrking, men planen ble i liten grad fulgt opp. Samtidig skapte demobiliseringen av FARC-geriljaen etter fredsavtalen et maktvakuum i mange av områdene der koka-dyrkingen foregår. Det ble fylt av et mangfold av kriminelle aktører, både fra Colombia, Mexico og andre land. Resultatet er en oppblomstring av kokainproduksjonen som fortsetter å korrumpere det politiske systemet og hindre sosiale fremskritt.
Samtidig har etterspørselen i USA etter kokain gått ned. Særlig blant de unge er det nå en sterk nedgang i bruken, mens man har sett en tilsvarende økning i bruken av metamfetamin og Fentanyl.
Det har gjort kokain-nettverkene mer fokusert på det europeiske markedet hvor etterspørselen har økt og prisene er høyere. Siden transporten til Europa krever kontroll med andre ruter, så skaper den også vold andre steder enn handelen via Mexico til USA gjør. Ecuador, som er blitt et av ut-shippingsstedene for kokain fra Colombia til Europa, er aller hardest rammet. I løpet av få år har Ecuador gått fra å være et av Latin-Amerikas fredeligste land, til å bli et voldssentrum. Siden Ecuador også er en stor bananeksportør, havner mye av kokainen i banankasser, som sklir lett gjennom tollen i Europeiske havner.
Kokain er fremdeles stjerna blant smuglervarene siden inntjeningen er så enorm. Inntektene fra kokainhandelen brukes til å gi kriminelle nettverk kontroll med myndighetene. Vi kjenner «plata o plomo» strategien fra TV-serier: ta imot pengene våre (plata) og samarbeid, eller få en blykule (plomo) i hodet. Men kriminelle nettverk driver også omfattende utlånsvirksomhet til vanlige folk og småbedrifter med penger fra kokainsalg, og de kjøper seg opp i strategiske selskap i lovlige sektorer, blant annet transport.
De er en maktfaktor i samfunnet som ingen politiker kan ignorere, og få klarer å kontrollere. Det har ikke bare lokale konsekvenser. Skog blir hogget ned for å gi plass til kokadyrking, mens blant annet ulovlig tømmerhandel og handel med utrydningstruede arter, er sideinntekter. Slik bidrar kokainhandelen til avskoging og klimaendringer. Den bidrar også til migrasjonsbølger, både fra Latin-Amerika til USA, og fra stadig viktigere transittområder for kokainen i Afrika til Europa.
Samtidig har kontrollen med kokainproduksjon og ruter blitt fragmentert. Mens markedet tidligere var kontrollert av colombianske og mexicanske aktører med forgreininger til N’drangheti mafiaen i Italia, er nå både grupper fra Brasil, Venezuela, Ecuador, Balkan og flere andre europeiske land involvert. I Europa har det vært med på å flytte tyngdepunktet fra Sør-Europa og nordover, med hovedhavner for kokainen i Nederland og Belgia.
[ Linn Stalsberg: Klimakamp er klassekamp ]
Det er vanskelig å si om økningen i kokainforbruket vi har sett i Norge, er forårsaket av økt tilgjengelighet, eller om det er omvendt: at etterspørselen har gjort at de internasjonale kokain-nettverkene ser til Norge som marked. Uansett er norske kokain-brukere blitt en del av en internasjonal kokain-økonomi med store konsekvenser på begge sider av Atlanterhavet.
I juli møttes EU og Fellesskapet av latinamerikanske og karibiske stater (CELAC) til toppmøte i Brussel. Der ble det diskutert felles interesser i det grønne skiftet, handelsavtaler, investeringer, demokrati, og menneskerettigheter. Formålet var å skape ny giv i et samarbeid etter at de to regionene har sklidd fra hverandre de senere årene.
Kokainhandelen viser at det bare delvis er sant. Europa og Latin-Amerika er blitt tett knyttet sammen av kriminelle nettverk. Flere og flere latinamerikanske land tar til orde for legalisering, også av kokain. EU har lenge støttet politisamarbeid med Latin-Amerika for å bekjempe organisert kriminalitet. Men ingen har egentlig noe svar på hvordan konfrontere det som er blitt en femte statsmakt i mange land i Latin-Amerika.
Det er elefanten i banankassa.
