«No pasarán!». Det var et hyppig brukt slagord blant sosialistene, anarkistene, kommunistene, republikanerne, internasjonalistene og antifascistene under den spanske borgerkrigen (1936-39). «De kommer seg ikke gjennom!».
Men forsvarerne av den spanske republikken tapte, og fascisten Fransisco Franco tok makten. Han ble sittende fram til sin død i 1975. Siden har Spania blitt en demokratisk land, med liberale rettigheter og et pluralistisk partisystem.
Det er tøffe tider. Dyrtid og energifattigdom gjør livet utrygt for mange europeere
Men nå rører fascismen for alvor på seg igjen. Ved parlamentsvalget i helga kom den farlig nær makta i Spania.
Høyrepartiet Partido Popular (PP) og det ytterliggående partiet Vox, som har satt anti-feminisme og kampen mot «det politisk korrekte» i høysetet, har lenge hatt fremgang på meningsmålingene og i lokalvalg. Statsminister Pedro Sanchéz, som leder en koalisjon av det sosialdemokratiske partiet PSOE og alliansen Unidas Podemos på venstre fløy, lyste derfor ut nyvalg i sommer.
Det var en risikabel strategi. PP og Vox så ut til å vinne flertall, noe som ville bety at ytre høyre i Spania igjen ville være tilbake ved makta. I klartekst: At franquismens spøkelse ville være tilbake.
Sånn gikk det heldigvis ikke. PP gikk stort fram, men Vox gikk kraftig tilbake. Statsminister Sanchez’ strategi med å advare mot fascismens farer lyktes.
Situasjonen i Spania er nå uavklart. PP vil forsøke å danne flertall, men vil trolig slite med det. Det meste tyder nå på at Sanchez vil lede landet også framover, om han lykkes med å bygge en bredere allianse.
Den alliansen vil måtte minne ganske mye om den brokete forsamlingen som sto sammen mot Franco og hans falangister under borgerkrigen. Det er nemlig der vi har havnet i flere europeiske land, snart 80 år etter den andre verdenskrigens slutt: I stadig flere land går ytre høyre-partier fram, og de mer anstendige høyrepartiene inngår allianser med ytre høyre i higen etter makta.
Et eksempel på det fikk vi nylig i Tyskland, da lederen for konservative CDU åpnet for samarbeid med ytterliggående Alternativ für Deutschland (AfD) i lokalpolitikken. Samarbeid med ytre høyre har vært tabu i etterkrigstidens Tyskland, av åpenbare historiske årsaker. Heldigvis gjorde CDU full retrett i etterkant.
Det er tøffe tider. Dyrtid og energifattigdom gjør livet utrygt for mange europeere. Slikt gir grobunn for ytre høyre.
Enn så lenge står spanjolene imot, men kampen er på langt nær over. Det er på tide å hente fram gamle slagord igjen. No pasarán!
[ Dagsavisen mener: Forskjellen på lokalpolitikk og rikspolitikk må klargjøres ]