Mandag kom tallene fra Samordna opptak. Drøyt 100.000 søkere har nå fått tilbud om studieplass ved norske universiteter og høyskoler. For mange er tilbudet om studieplass sommerens høydepunkt. For andre er det en gedigen skuffelse, og blant dem finnes mange unge menn.
Kvinneandelen er i årets opptak på 61,3 prosent. Dette er den høyeste andelen på 14 år, og viser at unge kvinner stadig stiller sterkest i konkurransen om de gjeveste studieplassene. Blant medisinstudentene er det allerede over 70 prosent kvinner.
Tilsvarende kjønnsubalanse finner vi blant landets jusstudenter. Blant psykologistudentene er kvinnedominansen enda større; 74 prosent kvinner.
Samtidig er det blitt enda vanskeligere å komme inn på de mest ettertraktede studiene. Blant de 20 studiene det er vanskeligst å komme inn på, har hele 16 enda høyere poenggrense i år enn i fjor. Medisinstudiet i Oslo ligger aller høyest. For første gang har nå poenggrensen bikket 70.
Kjønnskvotering i høyere utdanning burde gjelde begge kjønn
Dette gjør at konkurransen tilspisser seg ytterligere, og at det blir enda vanskeligere for unge menn å komme inn på studier som medisin, psykologi og jus. Vi vet at jenter jevnt over får bedre karakterer enn guttene på skolen, og dette blir nødvendigvis avgjørende når elevene skal søke studieplass.
På flere studier, blant annet ved NTNU, har man operert med kjønnspoeng i flere tiår, men da for å rekruttere flere kvinner til mannsdominerte yrker innen teknologi og ingeniørfag. I de mest kvinnedominerte studiene gis det derimot ikke kjønnspoeng til menn.
Flere har uttrykt bekymring for kjønnsubalansen i høyere utdanning. Blant dem er Legeforeningen, som har tatt til orde for å innføre kjønnskvotering slik at andelen blir minst 40 prosent av hvert kjønn.
[ Dagsavisen mener: Forskjellen på lokalpolitikk og rikspolitikk må klargjøres. ]
Det regjeringsoppnevnte Opptaksutvalget la før jul fram sitt forslag til endringer, som inkluderte kjønnskvoter ved studier med svært skjev kjønnsfordeling. Avgående forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har sagt at vi må se nærmere på inntakssystemet.
Vi mener at kjønnspoeng og kjønnskvotering i høyere utdanning burde gjelde begge kjønn. Når kun 3 av 10 plasser ved prestisjestudiene blir tilbudt menn, forteller det oss noe om det økende kjønnsgapet i norsk skole og i høyere utdanning.
Begge kjønn burde ha like forutsetninger til å få oppfylt sine karrieredrømmer. Samfunnet er ikke tjent med at en stor kjønnsubalanse forplanter seg fra studier og inn i arbeidslivet. Vi forventer at ny statsråd for forskning og høyere utdanning tar dette på alvor.
[ Dagsavisen mener: La elvene leve ]
[ Helle Cecilie Palmer: Gutter som rovdyr, jenter som byttedyr ]