Den norske bankkonkurransen lider nok et nederlag. Danske Bank leter nå etter kjøpere til sin virksomhet i personmarkedet i Norge.
Etter 25 år i Norge gir Danske Bank opp å drive bank rettet mot norske privatpersoner. Bankens portefølje med 300.000 kunder og rundt 200 milliarder i utlån skal nå selges mens bankens satsing på bedriftsmarkedet opprettholdes. Analytikere tror også denne delen kan selges på sikt.
Norske banker tjener nå enorme beløp på norske låntakeres nye, tøffe virkelighet
Banken er landets tredje største målt i utlån, med en markedsandel i personmarkedet på 6 prosent. Mest sannsynlig er det at en bank som allerede er i det norske markedet, kjøper Danske Banks virksomhet. Det betyr ytterligere svekkelse av konkurransen i det norske bankmarkedet.
Mulige kjøpere er DNB, Nordea og Handelsbanken, samt Sparebank 1 SR-Bank eller Sparebanken Vest. DNB har nettopp sluttført sitt kjøp av Sbanken, og vil få en svært uheldig stor andel av markedet skulle banken kjøpe opp Danske Bank.
[ Dagsavisen mener: Vi må alle forberede oss på kriser ]
Det er grunn til bekymring. For uansett kjøper så ender det norske bankmarkedet opp på enda færre hender. Konsentrasjonen av makt er ikke til norske forbrukeres gunst. Til Dagens Næringsliv sier tidligere sjef for Konkurransetilsynet, Lars Sørgard, at han liker utviklingen dårlig: «Jeg er bekymret for konkurransesituasjonen».
DNB er allerede en for dominerende aktør og skulle aldri fått lov til å overta Sbanken. Det framholdes av mange at det er usannsynlig at DNB vil kjøpe seg videre opp. Det vil være å strekke strikken, selv for en statsdominert bank med gode anlegg for maktarroganse.
Norske banker tjener nå enorme beløp på høye renter og derfor på norske låntakeres nye, tøffe virkelighet. Bankenes rentemarginer har økt kraftig i takt med Norges Banks økte styringsrente. Med Danske Bank ute av dansen vil det norske bankmarkedet ende opp med færre og større banker. Konkurransen svekkes og norske lånekunder rammes.