Blekket var knapt tørt på avtalen mellom NHO og LO som avsluttet streiken i forrige uke, før toppene i norsk næringsliv igjen begynte å klage på det økonomiske handlingsrommet. En stor del av kjernen i konflikten var nettopp lederlønnsutviklingen og mangelen på signaloppfatning på arbeidsgiversiden.
Tirsdag kunne Dagens Næringsliv bringe rystende historier fra norske styrerom som nå skal oppleve at det er vanskeligere å rekruttere. Det er særlig til statsdominerte styrer det er blitt tøffere etter at næringsminister Jan Christian Vestre i fjor sendte tydelige signaler om innstramminger.
Vi er glad for at signalene er fanget opp så tydelig av norsk næringsliv
I oktober la han fram statens eierskapsmelding. Med den kom ny forventning om at lønnsutviklingen til ledende ansatte ikke skal overstige den til øvrige ansatte. Også rammene for bonusordninger til toppsjiktet ble kraftig krympet. Med dette viste Vestre stor handlekraft. Årevis med tomme løfter og ord ble erstattet med tydelighet og handling.
Senere sendte han også på høring et lovforslag om 40 prosent kvinnerepresentasjon i styrene til norske store og mellomstore bedrifter. I fjor sa også staten nei til at styrelederen i Norsk Hydro skulle få 8,9 prosent økning av sitt styrehonorar i et år der industriarbeidere fikk en tredjedel av dette.
Disse signalene skaper trøbbel for næringslivets hodejegere. For nå står vårens generalforsamlinger for tur. Det er høysesong for å finne nye kandidater til styrene.
[ Dagsavisen mener: Statskanalen lager innhold på TikTok for barn som er for unge til å være på TikTok ]
«Vi har opplevd mange som sier nei og knytter det til kompensasjonen. De seneste årene har vi hatt en gradvis økning i antallet kandidater som takker nei til verv knyttet til størrelsen på honorarene», sier Otto Søberg, som er leder for valgkomiteen i Yara. Han mener honorarene er for lave, og at det er særlig vanskelig å hente inn kompetanse fra utlandet.
Han får støtte fra tidligere Norsk Hydro-leder, Sp-statsråd og nå styreleder i Kongsberggruppen Eivind Reiten som til DN sier at staten har «bundet hendene våre til hvilke virkemidler vi har, og gått langt i å gripe inn i det som er styrets ansvar». Reiten har da tatt poenget. Etter år der styrene ikke har lyttet til styringssignalene, har staten måttet gripe inn.
Vi er glad for at signalene er fanget opp så tydelig av norsk næringsliv. Eierskapsmeldingen er ikke eksplisitt på styrehonorar, men regjeringens budskap er nå mottatt i den grad at det er i ferd med å forme bedriftenes prosesser. Det vitner om gjennomslag for regjeringen og fornuften, og er et godt signal om moderasjon, om enn påtvunget, fra arbeidsgiversiden før neste års lønnsoppgjør.
[ Dagsavisen mener: Kutt i varighet for kontantstøtten er et steg i riktig retning ]