Kristelig Folkeparti møtes til landsmøte denne helga på Hamar. Det er et parti i krise under Olaug Bollestads ledelse. Det handler om oppslutning og det handler om identitet.
Status er at Bollestads parti siden det dramatiske oppgjøret om politisk kurs høsten 2018 har ligget godt under sperregrensa på fire prosentpoeng på alle målinger med unntak av to. Det er tydelig beskjed om politisk usynlighet. Den viktigere fasiten fra valget i september 2021 viste 3,8 prosents oppslutning. Det betydde tommel ned og tre representanter på Stortinget.
Et politisk parti bør ikke løpe etter samfunnsutviklingen for å se hvor det kan kile seg inn
Kristelig Folkeparti valgte i 2018 side i norsk politikk. Etter en opprørende prosess valgte de å gå til høyre, som betydde kompaniskap med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet. Partnerskapet sprakk etter ett år da Frp gikk ut av flertallsregjeringen i januar 2020. På spørsmål fra Vårt Land om Bollestad igjen vil gå i regjering med Sylvi Listhaugs Frp, svarer hun kryptisk. Men hun avviser det ikke.
På Hamar skal partiet stake ut kursen mot stortingsvalget om drøye to år. Bollestad tok over tømmene høsten 2021 da leder Kjell Inge Ropstad måtte gi seg etter pendlerboligskandalen. Hennes prosjekt var å fornye partiet. Tallene og synligheten i norsk offentlighet vitner ikke om at hun har lyktes. I intervjuet med Vårt Land virker hun aller mest forvirret.
[ Dagsavisen mener: Større tillit når man syk ]
Alt har endret seg, sier hun til avisen, «og da er det jo sånn at KrF også må være med på reisen». Det er ikke et svar som kan imponere noen, verken de som stemmer KrF eller de som vurderer å gjøre det. Et politisk parti bør ikke løpe etter samfunnsutviklingen for å se hvor det kan kile seg inn, men lede og styre den.
Bollestads viktigste anliggende virker å være å kvitte seg med merkelappene partiet har hatt på seg. Og gjøre seg ufarlig for så mange som mulig. Ikke skal partiet ta stilling i teologiske spørsmål og ikke skal det moraliseres over noens livsvalg. Heller ikke i valg av samlivsform. Og ja, gjerne konjakk på eldresenteret.
Det er krig i Europa, krisene er mangfoldige, ulikheten og spenningen i samfunnet øker og ikke minst står vi på terskelen til en klimakatastrofe som altfor få setter på dagsorden. Midt i dette alvoret, framstår KrF som en ubetydelighet i det norske politiske landskapet. Hvor er forsvaret for skaperverket, Bollestad?
Partiet virker retningsløst. Det store spørsmålet, som det er vanskelig å finne svar på, er hvorfor folk skal stemme KrF i 2023 eller i 2025. Hvilke politiske gjennomslag kan ventes? Og hvilke politiske gjennomslag kan partiet og deres velgere se tilbake på? Listene er korte.
Fredag fikk partiet likevel tilbake pulsen. Regjeringens nedjustering av KrF-hjertesaken kontantstøtte er som fra himmelen sendt.