Regjeringen ønsker å bruke 15 milliarder kroner i året de neste fem årene på å hjelpe krigsherjede Ukraina militært og humanitært. I tillegg kommer det mer penger til land i sør som indirekte er rammet av krigen. Det er helt riktig å gå foran også internasjonalt med en slik forpliktelse.
Et samlet Storting vil best reflektere holdningene til krigen blant nordmenn flest.
Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum møtte i går opposisjonen på Stortinget for å legge grunnlaget for et bredt politisk forlik. Det var tredje gang statsministeren har gjestet Stortinget i anledning Ukraina den siste drøye måneden. Før jul orienterte Støre om regjeringens arbeid. Torsdag i forrige uke redegjorde han for de folkevalgte om krigen og dens følger.
Mandag kom Støre til Løvebakken med sin konkrete politikk, og ba om støtte for den. Etter møtet med de øvrige partiene, var hans opplevelse at forslaget om å bruke 75 milliarder ble møtt konstruktivt. For 2023 skal beløpet deles i to mellom militære og humanitære formål. Men det er klokt å la situasjonen på bakken definere behovene for hjelp. Det er å håpe at alle pengene så snart som mulig kan brukes på å bygge opp landet.
[ Dagsavisen mener: TikTok tok tilliten ]
Regjeringens mål er å legge fram forslaget for Stortinget i god tid før den dystre ettårs-markeringen av krigen 24. februar. Forslaget bør kunne møtes med bred enighet. Dess mer samlet våre politiske ledere står, jo sterkere er signalet til ukrainere − og til resten av potensielle internasjonale støttespillere. Vi opplever at et samlet Storting også best vil reflektere holdningene til krigen blant nordmenn flest.
75 milliarder er mye penger, og det er en solid opptrapping i støttenivået fra regjeringen. I 2022 har Norge bidratt med rundt 10 milliarder kroner, og regjeringen har høstet kritikk for dette. Tallene for de neste årene blekner likevel mot de enorme inntektene vi som fellesskap har hatt som direkte konsekvens av krigen. Det må vi ikke glemme, selv om regjeringens initiativ er godt og raust i absolutte tall, om enn ikke i relative.
Vi har derfor to håp for den politiske prosessen fram mot et flertall for regjeringens Ukraina-støtte. At Rødt finner det mulig å bli med i forliket, selv om partiets ledelse virker lammet i påvente av eget landsmøte i Ukraina-spørsmålet. Og at opposisjonen presser ut ytterligere noen milliarder av regjeringen. Det har landet råd til.
[ Dagsavisen mener: Bare tenk på hvor mye juling regjeringen kunne sluppet ]