Lørdag morgen ble det klart at republikaneren Kevin McCarthy klarte å skrape sammen nok stemmer til å bli valgt til ny speaker i Representantenes hus. Etter en historisk lang prosess. Det er et dårlig omen for de kommende to årene.
15 avstemninger tok det for McCarthy å bli valgt. Det betyr 15 runder med forhandlinger og smøring av representantene helt til høyre i sitt eget parti. Det er dårlige nyheter for alle som har gått og ventet på at fornuften, kompromissene og samarbeidet igjen skal få dominere amerikanske politikk etter ti-femten år i en nedadgående spiral. Speaker-valget bygger heller ikke aktelse for politikk generelt blant publikum i USA.
Partiet og USA holdes fast i et livsfarlig grep av en liten gruppe på ytterste fløy
Høstens mellomvalg var håpefullt. Det gikk overraskende dårlig for mange av de kandidatene som ekspresident Donald Trump ga sin offentlige støtte. Trump har mistet sitt grep om Det republikanske partiet, men partiet og USA holdes likevel fast i et livsfarlig grep av en liten gruppe på ytterste fløy. Det var på deres nåde McCarthy ble ny leder, og nå står han i gjeld.
Valgprosessen var ydmykende for McCarthy, og for å vinne har han måttet komme med store løfter om innflytelse for de ytterliggående kreftene i partiet. Innrømmelser av nye regler for forretningsorden og metodikk i Representantenes hus vil ha som mål å bremse eller stoppe vedtak av lover og offentlige budsjetter.
[ Dagsavisen mener: Nav er bedre enn sitt rykte ]
Ytre høyre har ingen planer eller ønsker om å være konstruktive i sin gjerning i Kongressen, men ønsker idelogisk å stanse statens makt, begrense offentlige utgifter og sette til side politiske hierarkier. Det er derfor grunn til uro og frykt for at de politiske prosessene vil stoppe helt opp. Demokratenes senatsleder Chuck Schumer frykter at dette vil ha store og ødeleggende konsekvenser for nasjonen.
I 2011 på president Obamas vakt var USA helt på randen av krise da Kongressen ikke ble enige om nytt statsbudsjett. Det kan gå mot en tilsvarende krise nå hvis det ikke blir flertall for å fortsette å drive den amerikansk staten med underskudd. Men det står mer på spill i denne omgangen. Republikanerne generelt og særlig ytre høyre ønsker å bremse offentlig pengebruk. Og Kongressen har pålagt seg selv en grense for hvor stor statsgjeld USA kan ta opp, og den grensa vil meget mulig bli nådd i 2024. Hvis den nye lovgivende forsamlingen ikke gir sitt samtykke til å øke rammene, vil det få store konsekvenser for all føderal pengebruk, og derfor for verdensøkonomien. Og for krigen i Europa.
Amerikansk kaos og en stat uten styringsfart fram mot presidentvalget i 2024, vil være et svært dårlig utgangspunkt for Joe Biden og Demokratene.
[ Tre grunner til å skrote arbeidslinja ]