Første delrapport om seksårsreformen er levert. Sammenligningen av det norske klasserommet i 2021 med 2001 viser at premissene i reformen er satt til side.
I august 1997 senket man alderen for skolestart i Norge fra sju til seks år, og den såkalte Reform 97 så dagens lys. Grunnskolens løp ble forlenget fra ni til ti år.
Forskerne er overrasket over hvor stor vekt skolen legger på bokstavlæring
Intensjonen var god. Stortinget la til grunn et ønske om mer læring og å redusere forskjeller basert på sosial bakgrunn. Læreplanen som ble utviklet i forbindelse med reformen, tok utgangspunkt i at første klasse skulle være barnehage innenfor rammene av skolen. Det var barnehagens pedagogikk som skulle dominere dette første året for de minste. Slik gikk det ikke.
I 2020 fikk forskere ved OsloMet oppdraget med å evaluere reformen. Funnene er ikke overraskende. Når ungene først kommer fysisk inn i skolen, er det åpenbart at det er skolens arbeidsmetoder, lærerkrefter og klasserommets rammer som definerer undervisningen. Skolens læringskultur vant duellen suverent.
Slik ble målet om det første skoleårets lek langt på vei erstattet av tradisjonell skole, stikk i strid med ambisjonene. Et barnehageår med lek og frihet er erstattet med tall- og bokstavlæring. Forskerne er overrasket over hvor stor vekt skolen legger på bokstavlæring når dette først senere er formelle kompetansemål.
Utviklingen speiler samfunnets utvikling og fokus på teori og formalkompetanse. Noen år etter reformen i 1997 fikk vi det såkalte Kunnskapsløftet, som endret verdisynet i skolen. Initiativet ble tatt på Høyres vakt med kunnskapsminister Kristin Clemet i spissen. Leken forsvant. Inn kom tester og kartlegginger. Ungene måtte tidlig krøkes. Barnehagepedagogene som i 1997 var ønsket velkommen inn opp til fjerde trinn, var i realiteten kastet på dør.
Evalueringen av seksårsreformen fortsetter. Det er for tidlig å trekke alle konklusjoner, men det er åpenbart for oss at intensjonene med reformen ikke er oppfylt. Særlig bekymret er vi for at mange, og særlig guttene, har fått en for tidlig skolestart. Umodenhet har helt sikkert ført til at mange har hatt mindre gode skoleløp enn de burde hatt.
Titusener starter nå på skolen som 5-åringer. Er det beste for disse barna? Kan gutter ha andre behov enn jenter? Fins det andre modeller for å differensiere oppstart enn den Norge har valgt? Det er å håpe at nye blikk på seksårsreformen utløser en ny politisk debatt om både når og hvordan skolestarten skal være i Norge.
[ Lars West Johnsen: Lykken er en high five med Mohammed og Petter i snødrev på kunstgresset ]