Energipolitikken diskuteres heftig på LO-kongressen denne uka. Det er steile fronter i olje- og klimapolitikken, der ulike hensyn veies mot hverandre. Og det pågår en politisk dragkamp om hvorvidt den rene, norske vannkraften skal bidra til et visst monn av energistabilitet i Europa, eller om vi skal «kutte kablene» til kontinentet og bruke krafta selv.
Sterke krefter presser på for at vi skal reforhandle avtalene med våre europeiske partnere og i ytterste konsekvens strupe eksporten. Det vil vi på det sterkeste advare mot.
Nå må europeiske nasjoner stå samlet
Det er krig i Europa. Russlands angrep på Ukraina og de påfølgende sanksjonene mot Vladimir Putins regime har tydeliggjort svakheter i europeisk energipolitikk: Avhengigheten av russisk olje, gass og kull. Prisen på disse råvarene har også gått i været i forbindelse med krigen.
Denne uka har EU besluttet å så raskt som mulig gjøre seg så uavhengig som mulig av russiske leveranser. Norge må bidra som en stabil leverandør av olje og – først og fremst – gass til Europa i denne krevende situasjonen.
[ Jo Moen Bredeveien: I banestormens øye ]
Kombinert med en nedbygging av atomkraft i Tyskland og kullkraft i Storbritannia, for å nevne noe, gir krigen og dens konsekvenser en alvorlig energipolitisk situasjon i Europa. Energinasjonen Norge kan spille en avgjørende rolle for å bøte på situasjonen. Vi eksporterer ren og stabil vannkraft til våre europeiske brødre og søstre. Det må vi fortsette med.
Vi har en strømpriskrise i Norge. Den må det tas på alvor, av hensyn til befolkningen og industrien – både den eksisterende og den framtidige, som vil bli avgjørende for det grønne skiftet vi skal gjennom. Regjeringen har satt ned en energikommisjon. Den står foran en tøff oppgave. Situasjonen innenlands krever handling.
[ Dagsavisen mener: Riktig innhold, feil form fra LO ]
Det betyr ikke at det er riktig å begrense eksporten av norsk energi – som vi dessuten som fellesskap tjener penger på, som kan brukes til omfordeling her hjemme. Nå må europeiske nasjoner stå samlet, og hvert land bidra der vi kan for å stagge den russiske aggresjonen – og sørge for at Europa kommer seg gjennom den utfordrende energisituasjonen.
Norges bidrag er å dele vårt energioverskudd. Det er tiden for et felles krafttak i Europa. Ikke for å la verden seile sin egen sjø og sette det norske hjemmemarkedet over alle andre hensyn.
Vi regner med at LO-kongressen ser det samme, og ikke bidrar til å legge ytterligere press på en Ap-ledet regjering i en vanskelig tid.