Prisen for en varm lunsj i Stortingskantina ble satt ned med to kroner i februar, fra 48 til 46 kroner. Samtidig må vanlige folk forberede seg på økte matpriser. Det har vakt både berettiget og uberettiget harme.
Den berettigede harmen består i at det framstår som urettferdig at matprisen for de folkevalgte går ned, mens den går opp for andre. At politikerne på Stortinget har en god og billig kantineordning kan også virke også umusikalsk i den konteksten vi har etter vanvittige kostnadsoverskridelser og avsløringer av juks med etterlønnsordninger, pendlerboliger og reiseregninger.
Likevel: Det er ikke Stortinget selv som vedtar hvordan prisene i kantina justeres. VG, som først avslørte denne saken, kan fortelle at prisene fastsettes ut fra endring i konsumprisindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer fra 15. oktober ett år til 15. oktober neste år. Dette etterslepet følger av avtalen Stortinget har med leverandøren Compass Group, og speiler at matprisene var lave i 2021. Vi kan med andre ord forvente at de 169 stortingsrepresentantene og mange hundre ansatte som bruker stortingsrestauranten får en saftig prisøkning neste år.
Det er grunn til å advare når politikerforakten fører til ragebait og kritikk av helt legitime ordninger
Stortinget er langt fra den eneste arbeidsplassen der maten i kantina er subsidiert. At de som spiser der betaler like under en tusenlapp i måneden for lunsj, tåler sammenligning med ganske mange bedrifter. Med mange og lange dager, der kveldsmøtene ofte strekker seg til langt etter leggetid, er det også bare rett og rimelig at det er mulig å få kjøpt seg middag i stortingsrestauranten. Maten er god og sunn, men langt fra ekstravagant.
[ Hvem skal hjelpe David med bagasjen? ]
Det faktum at studenter betaler mer for sin kantinemat, eller at ansatte på mange arbeidsplasser ikke har et slikt gode, bør aller helst spore til krav om at disse gruppene også bør kunne ha tilgang på god, sunn og billig kantinemat, snarere enn å ta dette godet bort fra Stortinget og andre som har det.
Avsløringene av misbruk og ukultur på Stortinget har vært nødvendige og riktige. Glimrende gravejournalistikk har ført til hard og berettiget kritikk – og til etterforskning og domfellelser. Sannsynligvis er det mer i vente. Men det er grunn til å advare når politikerforakten fører til ragebait og kritikk av helt legitime ordninger som en subsidiert kantine faktisk er.
