Klimaendringene truer livet på jorda. Vi er på stø kurs mot en nær framtid der arter utryddes, økosystemer kollapser, matproduksjonen er i fare, sykdommer sprer seg og det blir dårligere tilgang på drikkevann. For noen arter og økosystemer er det allerede for sent. Vi er ferd med å nå et punkt der vi ikke lenger kan tilpasse oss klimaendringene.
Klimapolitikk har alltid vær energipolitikk, men nå er det i tillegg blitt sikkerhetspolitikk.
Disse nedslående funnene ble presentert for halvannen uke siden, da FNs klimapanel IPCC lanserte andre delrapport i hovedrapport seks. De nedslående nyhetene burde ha skapt store oppslag og enorm oppmerksomhet. I stedet har nyhetsbildet vært preget av krigen i Ukraina, her i Norge også av avgangen til Ap-statsråd og nestleder Hadia Tajik.
Krigen og Aps krise er store og viktige saker, og skal selvsagt dekkes bredt og massivt. Men når en rystende klimarapport drukner så fullstendig i nyhetsbildet, gir det grunnlag for refleksjon. Det er jo ikke første gang dette skjer, faktisk tilhører det normalen at det alle oppegående aktører kaller «vår tids største utfordring» havner langt nede på forsidene.
En opplagt årsak til dette paradokset, er at klimaendringene er en langsom og varslet katastrofe. Problemene må løses over lang tid, og ved hjelp av et mylder av virkemidler. Det fører lett til handlingslammelse og fornektelse. Men nå haster det så mye med å bremse oppvarmingen at tiden er i ferd med å renne ut. Det er ikke lenger snakk om at vi får abstrakte advarsler. Faresignalene kommer i form av skogbranner, flommer og hetebølger.
Verdens ledere skulle ha brukt all sin tid og energi på dette nå, ikke på en meningsløs, ulovlig og brutal krig i Europa. Men det finnes et lite lysglimt i alt mørket: Flere europeiske land har innsett at de ikke lenger kan være avhengige av gassen fra Putins Russland. Klimapolitikk har alltid vær energipolitikk, men nå er det i tillegg blitt sikkerhetspolitikk. Det fører forhåpentligvis til at tempoet i omstillingen skrus kraftig opp. Alternativet er ikke til å tenke på.