Krigen raser i Ukraina. FN anslår at sju millioner ukrainere er drevet fra husene sine. Mange av disse står i kilometerlange køer mot grensene for å komme seg ut av landet. Det er ventet at russerne vil øke krigsinnsatsen framover. Konsekvensen vil være enda mer menneskelig lidelse og enda flere mennesker på flukt.
Europa og Norge står overfor en masseflukt fra et europeisk land, et land i vårt nærområde. Det er realistisk å se for seg at også vi i Norge vil måtte håndtere flere titalls tusen flyktninger fra krigen i Ukraina. Det er en utfordring vi må takle.
Det er fullt mulig for Norge å ta imot 10.000 eller 15.000 flyktninger – og enda flere
Vi har historiske erfaringer vi kan dra veksler på og lære av. Det som nå skjer i Ukraina er den tredje masseflukten i vår verdensdel i løpet av de siste 30 årene. På 1990-tallet sto Balkan i brann. I 1993 tok vi imot 13.000 fra flyktninger Bosnia i løpet av noen måneder. Seks år senere kom det 8.000 flyktninger fra Kosovo i løpet av sommeren 1999.
I begge tilfellene fikk flyktningene midlertidig kollektivt vern etter paragraf 34 i utlendingsloven. Den paragrafen åpner for å gi kollektivt asyl i perioder med masseflukt. Knut Vollebæk (KrF) var utenriksminister da Norge i 1999 ga kollektivt vern til flyktningene fra Kosovo. Han sier nå til avisa Vårt Land at vi bør vurdere å gjøre det samme nå.
[ Dagsavisen mener: Norge må bidra med våpen til Ukraina ]
I begge tilfellene på 1900-tallet fikk flyktningene beskjed om at de i utgangspunktet skulle returnere til hjemlandet hvis det ble mulig innen rimelig tid. Krigen i Bosnia og påfølgende uroligheter viste seg å bli langvarige. Derfor fikk alle som ønsket å bli i Norge lov til det. Kosovokrigen var av mer kortvarig art. Flyktningene derfra kunne derfor returnere hjem.
[ Alle president Putins løgner ]
Det vi også så under flyktningkrisen for sju år siden, og som vi også viste på 1990-tallet, var at vi har kapasitet til å ta imot mange mennesker på flukt på kort tid. Det er fullt mulig for Norge å ta imot 10.000 eller 15.000 flyktninger – og enda flere, om det skulle være nødvendig.
Vi støtter forslaget til Knut Vollebæk om å åpne for å ta imot flyktninger fra Ukraina under flyktninglovens paragraf 34. Det vil være et tydelig signal til mennesker på flukt om at de kan søke en trygg havn i Norge, og det vil avlaste nabolandene til Ukraina. Det er det minste vi kan gjøre nå som krigen igjen herjer på europeisk jord.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
