Dagsavisen mener

Demper strømsjokket

Strømstøtten synes å være godt tilpasset situasjonen.

Nettselskapa skylder norske straumkundar over 1,7 milliardar kroner ved utgangen av 2020. Foto: Paul Kleiven / NTB / NPK
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Staten tar en enda større del av våre strømregninger. Nå dekkes 80 prosent av strømprisen som overstiger 70 øre per kilowattime. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV stiller seg bak regjeringens siste forslag. Dermed er det flertall på Stortinget for denne ekstraordinære ordningen som skal gjelde for januar, februar og mars.

Opprinnelig ble det foreslått at staten skulle ta halve desember-regningen, men SV presset støtten opp til 55 prosent for desember. I forrige uke høynet regjeringen til 80 prosent kompensasjon for resten av vinteren. Det synes å være en godt tilpasset løsning.

Det må tas langsiktige grep for å hindre nye strømsjokk i framtiden.

Regjeringen har blitt presset fra skanse til skanse. LO og forbrukerorganisasjonen Huseierne har krevd økt støtte. Opposisjonen på Stortinget har vært på krigsstien. Forslag om makspris bør imidlertid avvises, for det vil virke mot sin hensikt – altså gi dyrere strøm. I tillegg forsvinner motivasjonen til å spare strøm.

Resultatet av den forhøyede strømstøtten er at en vanlig enebolig får redusert de nye månedlige strømregningene i vinter med rundt 2.500 kroner, mens det for en leilighet vil dreie seg om en tusenlapp i strømstøtte fra staten. Regjeringen skal også ha ros for at det nå gis strømstøtte til landbruket og frivillige organisasjoner.

Samlet må staten ut med rundt ni milliarder kroner for å dempe strømsjokket. Det skal finansieres med økt bruk av oljepenger, noe som innebærer et brudd med det som var forutsetningen da statsbudsjettet ble vedtatt før jul. På den annen side vil dyr strøm bremse husholdningenes øvrige forbruk, noe som vil virke innstrammende på norsk økonomi.

Ingen vet med sikkerhet hvor dyr strømmen blir i vinter, men det synes temmelig klart at strømprisen vil være unormalt høy fram til påske. En rekke uheldige faktorer, innenlands og i Europa, har presset strømprisen opp. Lite nedbør i fjor sommer og høst ga lite vann bak demningene i norske vassdrag. Samtidig har høy gasspris, lite vind og nedstengte atomkraftverk i Europa ført til større etterspørsel etter elektrisitet fra andre energikilder, og dermed betydelig høyere strømpris. Dette har igjen smittet over på det norske strømmarkedet.

Det må tas langsiktige grep for å hindre nye strømsjokk i framtiden. Derfor er det positivt at regjeringen vil ta grep. Nå skal det settes ned en kommisjon som skal kartlegge Norges energibehov og foreslå tiltak som kan gi oss mer kraft. Norge må møte klimakrisen på en mer konstruktiv måte. Da er en av løsningene å stå enda bedre rustet til å møte en framtid der mye mer av samfunnet drives av ren, fornybar kraft.

Kortsiktig er det imidlertid politisk nødvendig av regjeringen å gi en håndsrekning til husstander og andre som sliter med høye strømregninger i vinter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener