Kommentar

Ernas mulige vei tilbake

Erna er fortsatt stjerna i Høyre.

[object Object]
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Oppglødd av gode meningsmålinger varsler Erna Solberg (60) at hun er klar for en ny periode som Høyre-leder. Høyre har «reist kjerringa» etter fjorårets stortingsvalg. På meningsmålingene ligger Høyre nå drøye fem prosentpoeng over valgresultatet og er slik sett landets største parti. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er de store taperne. Regjeringsprosjektet til Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum har så langt gitt negativ uttelling i velgernes øyne.

I denne situasjonen velger Erna Solberg å ta ny sats. Hun har nå som ambisjon å være Høyres statsministerkandidat også ved neste korsvei, altså stortingsvalget i 2025. Hun legger riktignok til et «nå» rundt denne ambisjonen og kjøper seg dermed en mulighet til å gå av som partileder i 2024. Men det synes i dag å være lite sannsynlig. To år er imidlertid lang tid i politikken, og Erna Solberg har stor respekt for at partidemokratiet skal få virke.

Høyre har en rekke unge og lovende kandidater til å overta som partileder når Erna Solberg mener tiden er inne for et skifte. Tina Bru er blant dem. Hu avløste Bent Høie som 2. nestleder i 2020. Nå trekker Jan Tore Sanner seg som 1. nestleder. Dermed åpnes det for nok en fornyelse i partiledelsen. Her er det flere kandidater som står i kø. Henrik Asheim er mer enn villig. Nikolai Astrup utelukker det ikke. Ine Eriksen Søreide holder derimot kortene tett til brystet. Svaret får vi på Høyres landsmøte første helgen i april.

Etter valget i fjor høst fant Høyre raskt rollen som ledende opposisjonsparti. Strømsjokket og den nye korona-situasjonen ble i tillegg en gavepakke til opposisjonen, og en tilsvarende smell for Støre og Vedum. Regjeringens øvrige politikk har kommet helt i skyggen. Ap lekker mest til Høyre, mens Sp mister flest velgere til Rødt. Men brorparten av velgerne som har vendt ryggen til Ap og Sp, svarer at de er i tvil. Regjeringens håp ligger i at det er lettere å få tilbake dem som har satt seg på gjerdet enn det er å erobre velgere som har gått til andre partier.

Det hjelper imidlertid ikke stort for Erna Solberg at Høyre har vind i seilene, så lenge det synes langt fram til flertall på Stortinget. For å ha en rimelig sjanse til å lykkes, må Frp styrke seg ytterligere. Og KrF må klare å karre seg over den magiske sperregrensen. Det siste virker å være en fjern drøm, men det har skjedd mirakler tidligere. Alternativet er at Erna Solberg klarer å lokke Miljøpartiet De Grønne over på sin side. Det virker å være enda mindre sannsynlig.

Den største utfordringen for Erna Solberg er imidlertid at det er alt annet enn idyll innad på borgerlig side. Valgnederlaget forsterket konfliktene. De politiske forskjellene har økt. Forholdet mellom KrF og Venstre på den ene siden og Frp på den andre er mildt sagt kjølig. Erna Solberg må gjøre et nytt forsøk på å bygge bro. Vi husker hvordan det gikk forrige gang. De fire partiene klarte bare å være i samme hus en kort periode. Frp rømte ut av regjeringen. Det var ifølge Sylvi Listhaug som å komme ut av et fengsel. Med Listhaug som Frp-leder, er det blankpolering av egen politikk som gjelder. Borgerlig samarbeid kommer i andre rekke.

Den borgerlige leir knaker i sammenføyningene. Frp-lederen sier at KrF og Venstre må endre politikk for at det igjen skal bli aktuelt for Frp å sitte i en borgerlig firepartiregjering. Det har tydeligvis ikke slått Listhaug at også Frp må jenke seg. Frp-politikere er gode til å skylde på andre når de selv er i trøbbel. For Erna Solberg blir det en ekstra utfordring at Frp har skjerpet tonen i klimapolitikken, ved blant annet å si blankt nei til økt CO2-avgift. Frp er også negativ til å elektrifisere plattformene på norsk sokkel.

Erna Solberg har ledet Høyre siden 2004. Hun har vært gjennom opp- og nedturer. Glansperioden er naturlig nok åtte år som statsminister. Det var en bragd som allerede er skrevet inn i partiets historie. Kåre Willoch klarte ikke å sitte så lenge som statsminister. Det gjorde heller ikke Jan P. Syse. Det gjenstår å se om Erna Solberg gjør alvor av ambisjonen om å stille som Høyres statsministerkandidat ved stortingsvalget i 2025. Vi skimter et hint i pressemeldingen som ble sendt ut da Solberg mandag varslet at hun er villig til å ta en ny periode som partileder. Her var hun sitert slik: «Høyre har kommet godt i gang i opposisjon og med jobben som skal ta oss tilbake i regjering.» Videre ble det vist til at Høyre har et sjeldent sterkt lag med dyktige folk.

Avslutningsvis ble Erna Solberg sitert på følgende: «Om bare halvannet år venter et lokalvalg der Høyre har som mål å bite fra seg. Det arbeidet er jeg veldig motivert til å lede dersom partiet ønsker det». Punktum. Om to år kan det være en ny situasjon. Arverekken vil være klar, og det blir mulig å skimte sannsynligheten for et regjeringsskifte. I 2024 får vi endelig svar på om Erna Solberg har ambisjon om en ny periode som statsminister.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen