Det er 28 år siden forlagssjef William Nygaard i Aschehoug ble skutt utenfor huset sitt i Oslo. Attentatet i 1993 skaper fortsatt overskrifter, senest i forbindelse med nye avsløringer i forrige uke. Derfor er det ikke vanskelig for denne avisa å stille seg bak forslaget til Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås når han tar til orde for en granskingskommisjon for å vurdere politiets innsats etter drapsforsøket på Nygaard.
Attentatet mot Nygaard er et «nasjonalt traume», sier Fritt Ord-direktøren. Vi skriver gjerne under også på den beskrivelsen. Det er så mange spørsmål i denne saken som skriker etter svar.
Attentatet mot Nygaard er et «nasjonalt traume»
Få år før drapsforsøket på William Nygaard ga Aschehoug ut den norske oversettelsen av den kontroversielle boken «Sataniske vers» av Salman Rushdie. Irans leder ayatollah Khomeini hadde utstedt en fatwa som krevde at Rushdie og andre som hadde vært involvert i utgivelsen av boken, måtte henrettes fordi boka ble oppfattet som blasfemisk mot islam.
[ LO-leder Peggy Hessen Følsvik har tent en miljøbrann i fagbevegelsen ]
Først i 2018, like før drapsforsøket ble foreldet, tok politiet ut siktelse mot to menn for angrepet på Nygaard. Og det var ikke før i forrige uke at den norske offentligheten fikk vite hvem de to mennene var. Da kunne NRK avsløre at en libanesisk mann som bodde i Norge da Nygaard ble skutt i 1993, var den ene av de to.
[ Valgerd ble en suksess for KrF. Kan det samme skje med Olaug? ]
Den andre siktede mannen jobbet som førstesekretær ved den iranske ambassaden i Oslo forut for attentatet. Gjennom siktelsen av diplomaten anklager politiet også den iranske ambassaden for å ha huset en person politiet mener det er sannsynlig at har medvirket til et drapsforsøk. Ambassaden avviser alle påstander.
Kritikken mot politiet har vært hard fra flere kanter. Fritt Ord-direktør Åmås mener at politiet gjorde en avgjørende feil da «den åpenbare koblingen mellom attentatet på William Nygaard, utgivelsen av Salman Rushdies bok og fatwaen som regimet i Iran hadde avsagt» ble oversett. Åmås mener Nygaard-saken er den største politiskandalen i norsk historie.
[ Næringsministeren er slett ikke «den perfekte kapitalist». Han er en god sosialdemokrat ]
Det er nok av andre saker som kanskje fortjener like store ord og rammende merkelapper. Men uavhengig av hva vi kaller Nygaard-saken, er det helt nødvendig at offentligheten får svar på mange av de spørsmålene vi sitter igjen med, selv etter 28 års etterforskning og intens dekning i mediene.
Det handler ikke om å lete etter syndebukker, men om å finne svar. Vi ønsker oss en granskingskommisjon for å finne svarene i Nygaard-saken.
