Rødvinsglasset på nytt?

Da Valgerd Svarstad Haugland ble valgt til partileder i Kristelig Folkeparti i 1995, manglet det ikke på skeptikere. Det gikk over 60 år før partiet, som er så dominert av kvinnelige velgere, fikk sin første kvinnelige leder. Med Valgerd ved roret ble den ene galluprekorden etter den andre knust. Kontantstøtte og rødvinsglasset hevet partiet til 13,7 prosent ved valget i 1997. Over 25 år senere sitter en ny kvinne fra Vestlandet på toppen. Også Olaug Bollestad blir møtt med skepsis, men kanskje kan også hun være en mirakelkur for det skadeskutte partiet. Hun er folkelig og frittalende, og etter at hun ble valgt på lørdag beskrev hun seg selv som «enhver kommunikasjonsrådgivers mareritt».

[ Olaug Bollestad valgt som KrF-leder ]

Kanskje er det nettopp en slik personlighetstype partiet nå trenger. Hun lover at KrF skal endre profil. Ledere som skyter fra hoften er lette å undervurdere. Det advarer den tidligere rådgiveren til Knut Arild Hareide, Emil André Erstad, mot. Han er nå kommentator i Vårt Land og skriver følgende:«Olaug Bollestad er den inkarnerte gjennomsnittsveljaren til KrF. Ein politikar som seier det ho tenkjer, som tek ting på sparket, men også ei som stiller opp for folk i nærmiljøet sitt, som deltek på dugnad, og som har orden på hage og bakst. Ei som bryr seg om og viser hjartevarme for menneska rundt seg, og som sjeldan tar seg sjølv høgtideleg – noko den enormt populære Instagram-kontoen hennar vitnar om.»

Til tross for dette har Bollestad hatt problemer med å få tillit som partietsøverste tillitsperson. To ganger har hun trådt inn som leder når KrF har vært i dyp krise. Hun måtte ta over da Hareide trakk seg etter «skjebnelandsmøtet» i 2018, og da Ropstad måtte si takk for seg i høst, var det nestleder Bollestad som igjen måtte ta tømmene.

Hun kan ikke sies å være en spesiell maktsyk person, men enhver politiker på toppnivå har sine rådgivere og samtalepartnere. Ifølge en artikkel i Vårt Land om hva som er skjedd i de seks ukene etter Ropstads fall, var det noen i Bollestads nære krets som nå rådet henne til å sette hardt mot hardt. Fikk hun heller ikke denne gangen tillit fra valgkomiteensom øverste leder, måtte hun stille et slags «kabinettspørsmål».

Komiteen kunne ikke ta for gitt at hun skulle fortsette som nestleder om hun ikke ble foreslått som leder. Det ville ha skapt en umulig situasjon for partiet. På Stortinget ville partileder Dag Inge Ulstein blitt sittende med en «lameduck» Ropstad og en vraket Bollestad. Om dette var årsaken til at Ulstein sa nei til å bli nominert, vil det gå lenge før omverdenen får vite. Resultatet er uansett gitt. Bollestad er ny partileder, og den nybakte 60-åringen kommer til å gå inn i rollen med full kraft.

[ Slik skal Bollestad lede KrF ]

Hennes fallhøyde er relativt lav, langt mindre enn Svarstad Haugland hadde i 1995. Valgerd fikk noen gode år. Så begynte det å butte imot. Det dårlige valget i 2003 førte til at partiet nedsatte en «havarikommisjon». I KrF var det mange – særlig kvinner – som opplevde at det var en uverdig prosess mot Valgerd. Denne prosessen – over 20 år tilbake i tid - har til den dag i dag lagt sine politiske føringer i KrF og kan ha vært avgjørende for at Bollestad nå er gått til topps.

Kjønnskamp er noe som preger alle partier. Siv Jensen har nettopp gitt ut sin biografi der kampen mot den mannlige lederen hun etterfulgte har fått stor oppmerksomhet. Jensen beskriver Carl I. Hagen som «illojal», «brønnpisser» og «historieforfalsker». Kanskje kan det ikke kalles en typisk kjønnskonflikt, men at mange kvinnelige politiske toppledere har kjent på nedvurdering fra partifeller, er det ingen tvil om.

[ Olaug Bollestad har satt viktig ord på de mørkeste sidene av det kristelige Norge ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen