Dagsavisen mener

Argumenter som faller i fisk

Det er faktisk grunn til å takke Salmar-milliardær Gustav Witzøe.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Den gamle klassikeren «milliardær som angriper formuesskatten» er en fast tradisjon i norske valgkamper. I år er det Salmar-eier Gustav Witzøe som har tatt på seg det tunge ansvaret. Han truer med å flytte fra Norge eller selge laksegiganten som har gjort ham til en av Norges aller rikeste med en formue på 35,5 milliarder kroner, dersom formuesskatten økes fra dagens nivå på svært beskjedne 0,85 prosent.

Heldigvis finnes det norske gründere og næringslivstopper som kan skilte med et høyere refleksjonsnivå enn det Witzøe er i stand til. Karl Munthe-Kaas, en av grunnleggerne bak Oda (tidligere Kolonial), peker på at formuesskatten er en del av en samfunnskontrakt. «Det er noe nesten barnslig over det», sier han til DN om Salmar-milliardærens skatteklaging.

Andreas Thorsheim, som har grunnlagt solcelle-selskapet Otovo, sier det slik: «Det er smakløst. Det går ikke an å melde seg ut av samfunnet og flytte fordi man må betale formuesskatt».

Grunnen til at Witzøe og andre har kunnet bygge store milliardformuer i Norge, er at de opererer i et land der fellesskapet sørger for gratis helsevesen, gratis utdanning, billig og god infrastruktur i hele landet, trygg og forutsigbar økonomi, internasjonal markedsadgang og en befolkning som både har god kjøpekraft, er kompetent arbeidskraft og solide skattebetalere.

Witzøe har tjent seg rik fordi han kan bruke norske fjorder til lakseoppdrett så å si helt gratis.

Det er interessant at statsminister Erna Solberg ikke ser dette, men i stedet velger å stemme i Witzøes klagekor på formuesskatten, og gi ham støtte. Om noen skulle være i tvil. Her viser Høyre tydelig hvilke interesser de først og fremst ønsker å fremme med sin politikk: interessene til de aller rikeste.

Formuesskatten burde vært på et høyere nivå. I Witzøes tilfelle burde en annen skatt også vært innført. Han har tjent seg rik fordi han kan bruke norske fjorder til lakseoppdrett så å si helt gratis.

Da Havbruksskatteutvalget, ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, foreslo å innføre grunnrenteskatt for lakseoppdrettere for to år siden, sørget mektige lakselobbyister for at forslaget ble stoppet før det ble fremmet, ved å jobbe målrettet mot de ulike partienes landsmøter. Resultatet er at Norges rikeste fortsatt kan bruke våre felles naturressurser gratis for å legge seg opp nye milliarder.

Sånn sett vil vi takke Witzøe for å ha tatt initiativ til en ny skattedebatt, som helst bør ende med at formuesskatten trappes opp, og en grunnrenteskatt for fiskeoppdrett endelig kan innføres.


Mer fra: Dagsavisen mener