Onsdag hadde Erna Solberg og Stefan Löfven et møte i Oslo der de blant annet diskuterte erfaringene med og håndteringen av koronapandemien. De to statsministrene ble da enige om å samarbeide bedre for å møte nye helsekriser. Det er en god idé, men her bør hele Norden samarbeide bedre. Dette må ikke bare bli et tosidig norsk-svensk anliggende.
Da koronasmitten bredte om seg på hele kloden, valgte hvert land i første rekke å tenke på seg selv. Nasjonalstatene tok ansvar for eget territorium og stengte grensene nesten hermetisk mot nabolandene. Sverige valgte en annen strategi enn de andre nordiske landene, og vi fikk en ulik smittesituasjon landene imellom. Norge valgte streng grensekontroll.
[ Rasismen lever ]
– For oss ville det ha vært vanskelig å si at vi skulle ha åpen grense med land som har mer smitte, og samtidig ha strenge vilkår internt i vårt eget land, sa Erna Solberg etter møtet med sin svenske kollega. Stefan Löfven svarte med at man må ha respekt for at alle land måtte håndtere sin egen situasjon.
Det er et tankekors at vi har hatt passfrihet, og dermed fri bevegelighet, innad i Norden siden 1950-tallet. Men da pandemien rammet oss alle ble det likevel stengte grenser. Det er god grunn til å spørre om situasjonen kunne ha blitt annerledes og bedre dersom det nordiske samarbeidet hadde vært sterkere med flere mekanismer for fellesløsninger. Ja-svaret er ikke åpenbart, men det burde absolutt være noe å strekke seg etter. Paradokset er at EU-samarbeidet innebærer sterkere bindinger enn nordisk samhold, også for EØS-landet Norge.
Det er et tankekors at vi har hatt passfrihet innad i Norden siden 1950-tallet.
Presidenten i Nordisk råd, dansken Bertel Haarder, hevder at de nordiske landene så langt ikke har lært av pandemien. Han mener at Danmark stengte skolene altfor lenge og i stedet burde ha sett til Norge og Island. Danmark burde også ha hatt regionale tiltak, slik som i Norge. På den annen side liker Haarder dårlig at Norge har hatt så strengt regime ved vår grense.
Erfaringen er at pandemier og andre helsekriser rammer verden ved ujevne mellomrom. Velferdsutvalget i Nordisk råd har sluttet seg til et forslag om at de nordiske regjeringene bør vurdere mulighetene for felles finansiering av vaksineforskning. Utvalget har i flere år presset på for nordisk utvikling og produksjon av ny antibiotika for å hindre at vi står maktesløse overfor bakterier som er resistente mot dagens antibiotika. Dette er to gode forslag som bør følges opp av regjeringene.
Det er et stort potensial for å styrke det nordiske samarbeidet slik at vi sår bedre rustet til å møte nye helsekriser. Sammen vil de nordiske landene stå sterkere enn det vi nå gjør nærmest hver for oss. Koronapandemien må evalueres også på nordisk nivå.