Venstre snur på EU-flisa

Et flertall i komiteen som utarbeider nytt prinsipprogram for Venstre anbefaler partiet å si ja til EU.

Det hører med til historien at Venstre sprakk som parti på EF-saken i 1972, og Venstre har siden den gang vært mot norsk medlemskap i både EF og EU.

Men nå er det altså nye toner i partiet, skal vi tro komitéleder Iselin Nybø. Flertallet i komiteen «ønsker på sikt å delta i de demokratiske institusjonene i EU gjennom et EU-medlemskap».

Det skal i tilfelle foretas en egen vurdering av en eventuell inntreden i eurosonen. Og så skal det selvsagt holdes en ny folkeavstemning.

Men først blir det kamp om saken på Venstres landsmøte rett etter påske. Så sent som i 2017 var det flertall på landsmøtet for å holde fast på nei-standpunktet. For å gjøre bildet komplett bør vi ta med at to av tre nordmenn er mot norsk EU-medlemskap. Iselin Nybø tror likevel av det er mulig å kapre Venstre-velgere i dette terrenget.

- Det å være et internasjonalt orientert parti og tydelig på at samarbeid er veien videre for Norge – det tror jeg kan slå an blant Venstres potensielle velgere.

Det appellerer til sosialliberale sjeler, sier Nybø til Aftenposten. Skal vi tro meningsmålingene, så trenger Venstre sårt noen saker som appellerer til velgerne. Partiet har nemlig lenge ligget stabilt under den magiske sperregrensen på fire prosent.

EU-saken er så godt som død i det politiske ordskiftet. Høyre er det eneste partiet som ivrer for EU-medlemskap. Arbeiderpartiet har dessverre ikke lenger noe syn på EU. Ja-standpunktet er lagt i skuffen. Frp har blitt et nei-parti. Med dette bakteppet er det interessant at Venstre kan komme til å snu fra nei til ja.

Venstre-leder Trine Skei Grande er å regne som EU-motstander, men hun kan trolig leve godt med at partiet snur. Spørsmålet er om hun blir gjenvalgt som leder, men det er en annen skål. De som nevnes som framtidige lederemner (Sveinung Rotevatn, Guri Melby og Abid Raja) er for øvrig alle klare tilhengere av EU-medlemskap.

Det er verdt å merke seg at hensynet til miljø og klima i større grad brukes som argument for sterkere EU-tilknytning. Det er tilfellet i både Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. I programmet til MDG heter det at «EU er den fremste foregangsregionen for klimapolitikk i verden». Og MDGs Hanna Marcussen har meldt seg til sentral tjeneste i Europabevegelsen.

På denne bakgrunnen ser vi med forventning fram til Venstres landsmøte. Klimadebatten er i ferd med å få en ny dimensjon.