Tragisk slutt for Trine

Trine Skei Grande går ut av norsk politikk som et eksempel på hvor galt det kan gå med en partileder som ikke har vett på å trekke seg i tide. Da hun fikk beskjed fra valgkomiteen om at det ikke var et eneste fylkespartilag som støttet gjenvalg av henne, skulle hun ha kastet inn håndkleet. Hun burde ha lyttet til partidemokratiet. I stedet klamret hun seg til ledervervet på en måte som er uhørt i et parti.

Resultatet ble en sorti fra norsk politikk som ingen partileder har opplevd tidligere. Det er tragisk for Venstres leder. Med hun har seg selv å takke. Hun falt for eget maktpolitisk grep.

Hun øynet sjansen til gjenvalg som partileder da Siv Jensen tok Frp ut av regjeringen 20. januar. Det førte til at statsminister Erna Solberg måtte stokke om på regjeringens mannskap.

Les også: Trine Skei Grande trekker seg

I en koalisjonsregjering er det ikke statsministeren, men lederne for regjeringspartiene som bestemmer hvem som skal inn og ut av egne folk. Trine Skei Grande bestemte at hennes to viktigste konkurrenter til partilederjobben, Sveinung Rotevatn og Abid Raja, skulle inn og partiets nestleder Ola Elvestuen ut. De to måtte love at de som statsråder ikke skulle stille som motkandidater til henne på landsmøtet.

Trine Skei Grande kuppet med dette grepet både valgkomiteen og det kommende landsmøtet. Det er en framgangsmåte som burde vært utenkelig. Min forskrekkelse over Skei Grandes maktovergrep overgås bare av at Rotevatn og Raja faktisk gikk med på det, og det at valgkomiteen lot seg overkjøre. Den enstemmige innstillingen komiteen presenterte fredag med gjenvalg av Trine Skei Grande som leder og Rotevatn og Raja som nestleder, var et forsøk på å plastre et dypt åpent sår. Muligheten var stor for at det ville bli revet av før landsmøtet i april.

Det oppsiktsvekkende er at det var arkitekten bak operasjonen, Trine Skei Grande, som selv rev av plasteret. En meget vanskelig situasjon for partiet er dermed blitt enda verre. Maktkampen om ledervervet er i gang igjen. Partiet burde ha valgt en ny valgkomité. Den sittende valgkomité har ikke troverdighet etter at den bøyde seg for partilederens krav.

Les også: – Venstre tåler ikke mer støy og åpen uenighet

Enigheten som valgkomiteen etterstrebet med å gå for gjenvalg av partilederen, er nå spolert. Det er langt fra sikkert at en av de foreslåtte nestlederne, Sveinung Rotevatn og Abid Raja, vil gå til topps i partiet. Begge har svekket seg fordi de ikke protesterte på Skei Grandes framgangsmåte. Kanskje blir det en åpning for Ola Elvestuen, som Skei Grande avsatte som klimaminister, og som hun forsøkte å fordrive som nestleder. Det taler til Elvestuens fordel at han hadde styrke nok til å stå opp mot Skei Grandes kuppforsøk.

Trine Skei Grande hadde fortjent en mye bedre utgang fra norsk politikk enn dette. Hun har to ganger klart å få Venstre over sperregrensen til Stortinget. Det er en bragd i Venstres nyere historie. Hennes store feil var at hun tok partiet inn i Høyre/Frp-regjeringen, stikk i strid med det løftet hun ga velgerne før valget om at Venstre ikke ville sitte i regjering med Frp. Etter det falt Venstre under sperregrensen på meningsmålingene. Hva var det hele egentlig verdt, Skei Grande?

Hun har nå erkjent at hun ikke er den rette til å løfte Venstre. Derfor hopper hun av. Historien vil ikke være på hennes side.