Pris med bismak

Få har, med mulig unntak av Svenska Akademien, glemt demonstrasjonene i Oslo og den uvanlig opphetede debatten da Peter Handke ble tildelt den internasjonale Ibsen-prisen i 2014.

Heller ikke forfatteren selv har glemt hvordan han ble møtt av to hundre personer som skapte pipekonsert og ropte «fascist» og «folkemordfornekter» etter han på vei inn på Nationaltheatret for å motta prisen.

I dag mottar han en enda større pris i Stockholm, og nå håper demonstrantene på ti ganger så stor oppslutning som i Oslo for fem år siden.

Med andre ord hadde Handke selv grunn til uro da han i et intervju med Dagsavisen etter bekjentgjørelsen av Nobelprisen i oktober stilte følgende spørsmål: – Vil Nobelfesten bli en gjentakelse av bråket som inntraff under Ibsenprisen i Oslo?

I dag deles årets Nobelpriser ut under høytidelige seremonier i to nordiske byer, Stockholm og Oslo. Mens Nobels fredspris-utdeling skjer i Oslo under stort internasjonalt medietrykk, deles de fem øvrige prisene ut i Stockholm.

Og i år er det seks av dem, siden litteraturprisene for både 2018 og 2019 skal skifte hender, til henholdsvis Olga Tokarczuk og Peter Handke.

Det skjer på grunn av vedtaket om å ikke dele ut prisen i fjor da Akademien lå med brukket rygg etter avsløringene om at en person med nær tilknytning til den tradisjonsrike institusjonen, ektefellen til daværende akademimedlem Katarina Frostenson, hadde begått seksuelle overgrep.

Den interne dragkampen innad i Akademien og store utskiftninger som følge av skandalen rundt den såkalte «kulturprofilen» Jean-Claude Arnault, som ble dømt til to og et halvt års fengsel for to voldtekter, rystet ikke bare prisen i seg selv, men svensk kulturliv i grunnvollene.

Store deler av Akademiens medlemmer ble skiftet ut, komiteens leder Sara Danius, som døde tidligere i høst, ble ofret i et skittent spill rundt skjebnen til Frostenson.

Da flere av Akademiens medlemmer allerede hadde gått i protest, greide den siste gruppen, i en patriarkalsk anakronisme av en klubb man blir valgt til på livstid, å opptre på en sånn måte at Danius ikke hadde noe annet valg enn å fratre. Hun gikk ikke alene.

Akademien ble sittende sitter fortsatt igjen med skammen, selv om fem eksterne sakkyndige ble oppnevnt for å bistå det «nye» akademiet.

Det har åpenbart ikke blitt «nyere» i sin forståelse av verdens sammensetning utenfor et forstokket syn på sin egen opphøydhet, enn at to av de sistnevnte nylig trakk seg.

Den ene, Gun-Brit Sundström, oppga at årsaken delvis skyldtes Handke. «Valget av vinner for 2019 innebar ikke bare et valg av et forfatterskap, men ble både innenfor og utenfor Akademien tolket som en tilslutning til et syn på litteraturen er noe som står over politikken. Det er ikke min ideologi», sa hun.

Også den profilerte svenske forfatteren og akademimedlemmet Peter Englund boikotter Nobel-arrangementene. «Å feire Peter Handkes nobelpris ville vært grovt hykleri fra min side», skriver han i en e-post til Dagens Nyheter.

Den doble festen som forsøksvis skulle gjenopprette Akademiens ære og tillit, har derfor en kraftig bismak. Mens forfatteren Olga Tokarczuk («Før plogen din over de dødes knokler») er et svært populært valg hos de aller fleste, om man ser bort fra polske myndigheter, har valget av østerrikske Peter Handke skapt en opphetet debatt både internasjonalt og i prisens hjemland.

På grunn av Handke vil prisseremoniene i Stockholm følges med vel så stor interesse som hyllesten i Oslo av fredsavtalen Etiopias statsminister Abiy Ahmed inngikk med Eritrea, og det til tross for at Ahmed siden annonseringen av prisen er blitt en kontroversiell skikkelse særlig i hjemlandet.

Prisen til Handke berører på sin side noen av de mørkeste kapitlene i nyere europeisk historie.

Stockholm forbereder seg i dag på demonstrasjoner mot en nobelprisvinner i litteratur. Organisasjonen Srebrenicas mødre, som er en sammenslutning av mødre, søstre og andre pårørende til de om lag 8.000 guttene og mennene som ble ofre for folkemord på bosniske muslimer i Srebrenica i 1995, er blant flere initiativtakere til markeringene mot Peter Handke på grunn av hans uttalelser rundt konflikten i det tidligere Jugoslavia.

Blant annet deltok han i og holdt tale i forbindelse med begravelsen av folkemordtiltalte Slobodan Milosevic i 2006. Han har også kommet med uttalelser som blir oppfattet som et forsvar for Srebrenica-massakren som «hevn» fra serbernes side.

Uansett om han den senere tida har beklaget både offentlige uttalelser og passasjer i bøkene, og har støtte fra profilerte forfatterkolleger som hyller språket hans og mener han bidrar til å balansere det som skjedde på Balkan, kan han ikke løpe unna sine holdninger selv om han forsøker å sno seg rundt: «Jeg har ingen synspunkter på krigen i Jugoslavia. Jeg liker litteratur, ikke synspunkter», sa en åpenbart irritert Handke da han møtte pressen i Stockholm forut for prisutdelingen i dag.

Svenska Akademien har i sin begrunnelse uttalt at de gir Nobelprisen i litteratur til Handke fordi han «med stor språkkunst har utforsket periferien og menneskets konkrete erfaringer».

Men verken Akademien eller prisvinneren selv ser ut til å ha tatt innover seg de konkrete erfaringene til ofrene på Balkan og deres støttespillere som mener Handke bagatelliserer krigsforbrytelser og den etniske rensingen begått av Milosevic og hans generaler.