Oljelobbyen fikk i pose og sekk

Ap gikk sammen med Frp og Sp.

Mandag ble en jubeldag for oljebransjen og en sørgelig dag for klimaet.

På formiddagen ble regjeringspartiene enige med Ap, Frp og Sp om iskanten. På ettermiddagen ble de samme partiene enige med regjeringen om milliardsubsidier til oljeselskapene i form av skattekutt. 

Iskanten, som er grensen for hvor langt nord i Barentshavet det skal være lov å bore etter gass og olje, trekkes nå der det er 15 prosent sannsynlighet for havis i april. I dag er grensen 30 prosent.

15 prosent er et tall oljeselskapene kan leve godt med, men som miljøbevegelsen og miljøpartiene på Stortinget, Rødt, MDG og SV går sterkt mot. Alle miljøfaglige råd går ut på at grensen bør gå ved 0,5 prosent.

Regjeringen valgte suverent å se bort fra de miljøfaglige rådene.

For regjeringen har det viktigste vært å ikke legge hindringer i veien for oljeaktiviteten i Barentshavet. 

Les også: Bred enighet på Stortinget om skattekutt for oljebransjen

Oljeselskapene kan ture fram som før med dette opplegget. Frp hevder dessuten at partiet har fått gjennomslag for at det skal kunne letes etter olje nord for iskantsonen. Det er en klimapolitisk skandale hvis det er riktig.

At Frp og det oljepopulistiske Sp hopper når oljebransjen sier hopp, er ikke overraskende. Det er mer forunderlig at Ap hopper etter.

En gang i tida var Ap meget gode på å balansere oljeleting og hensynet til natur og klima. I dag framstår Ap som et parti med hovedmål å ivareta oljeindustriens interesser.

Vi så det tydelig i kampen for å frede Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Det gjentok seg i striden om iskanten i Barentshavet. Ap har igjen ofret klimaet og miljøet for oljeindustriens interesser.

Ap tenker heller ikke grønt når partiet går sammen med Frp og Sp og sørger for bredt flertall for regjeringens oljeskatt.

Mot alle uavhengige samfunnsøkonomers råd, slukte regjeringen agnet fra oljelobbyen om at skattekutt er det som skal til for å berge arbeidsplassene i leverandørindustrien.

Det er en påstand med mange forbehold.

Det er langt fra sikkert at oljeselskapene vil åpne felt som nå ligger brakk fordi friinntektene øker. Det er heller ikke sikkert at det vil skape arbeidsplasser her i landet.

Det vi vet med sikkerhet er at åpning av felt som ikke er lønnsomme, vil stå i veien for overgangen til grønn industri.

Les også: «Firerbanden» er oppløst

I stedet for å bruke 100 milliarder på å subsidiere oljeselskapene, burde regjeringen ha satset mer på grønne industripakker.

Regjeringen leverte et forslag til oljeskatt som oljeselskapene trolig var godt fornøyd med. Men mye vil ha mer.

LO og NHO gikk sammen om å kreve lettelser i selskapsskatten. De lovet samtidig at det ikke skulle smitte over på andre selskaper. Som om LO og NHO kan garantere for at nedsatt selskapsskatt for oljeselskapene ikke vil føre til at andre bedrifter vil kreve det samme. Nå avviste heldigvis Stortinget det.

I Stortinget startet Sp og Frp kampen om å tilby oljeselskapene de beste skattebetingelsene. Ap hengte seg på. Det grenser til det uansvarlige at Stortingets flertall på rekordtid bygger om et meget godt og forutsigbart skatteregime for oljenæringen.

Les også: Oljepakke koster skattebetalerne 8 milliarder kroner

Det dreier seg hovedsakelig om utsatt skatt for å frigjøre penger til nye investeringer. Det er likevel et høyt spill. Staten taper flere milliarder kroner i forhold til det som lå i kortene før Stortingets flertall begynte å tukle med oljeskatten.

Det er veldig spesielt at Ap i det siste har dannet flertall med Frp i flere viktige saker. Slikt svekker troverdigheten til et rødgrønt regjeringsalternativ før stortingsvalget neste år.

Ap-ledelsen bryr seg tydeligvis ikke om det. Det viktigste er å påføre regjeringen flest mulige nederlag. Når det er målet, spiller det mindre rolle hvem man går i krigen sammen med.

Seier på kort sikt, kan bli et stort tap på lengre sikt. Valgseier er det viktigste av alt.