Konkurranseutsatt infrastruktur

Ville det vært bedre å organisere internettilgang som offentlig infrastruktur?

Med jevne mellomrom hevdes det at bedrifter organisert som private selskaper produserer sine varer og tjenester mye mer effektivt enn offentlige virksomheter.

Årsaken til dette er at bedriftene bryner seg i markedet, konkurrerer med hverandre. De er dessuten mer fleksible og innovative og vil ta i bruk ny teknologi raskere. Dette skal komme kundene til gode i form av bedre tjenester til lavere pris.

Dette er en fin teori som det også finnes eksempler på at gjenspeiler seg i virkeligheten.

Men denne teksten er et hjertesukk overfor dem som tar for gitt at det nærmest automatisk vil utløse gevinster for innbyggerne bare vi organiserer en gitt tjenesteproduksjon i et privat selskap.

Det hjelper nemlig deg fint lite hvis bedriften er supereffektiv i produksjon, men setter prisen så høyt at hele effektivitetsgevinsten går i lomma på eieren og lite eller ingenting tilfaller deg som kunde.

Ta som eksempel leverandører av bredbånd. Av en eller annen grunn koster bredbåndstilknytning med høy hastighet innmari mye i Norge.

Altså, ikke graving av kabler og sånn, det er naturlig. Men det er dyrt å øke internetthastigheten på eksisterende fiber. Hvorfor det?

Hvorfor fungerer ikke konkurransen slik den skal og gir oss både billigere og raskere internett når kablene først ligger der og er nedbetalt?

Forsvinner gevinsten et annet sted?

Er det fordi de eksisterende selskapene har bestemt seg for å konkurrere ved å tilby «seks måneder gratis TV-pakke for nye kunder» i stedet for å sette ned prisen på det folk vil ha, som er raskt internett?

Det ser i hvert fall slik ut. Smarte kunder bytter leverandør en gang i året for å få nykunde-rabatten, og selskapene reiser rundt og river ned hverandres plastbokser og ledninger og monterer nytt, i stedet for å bruke ressursene på å levere raskt internett. Dette kan du kalle mye rart, men effektiv tjenesteproduksjon er det ikke.

Det du som kunde er opptatt av er pris, oppetid og hastighet. Prøv et googlesøk så ser du hvor lite effektivt markedet er i å gi deg akkurat det.

Det burde bare ta et øyeblikk å finne ut hvem som leverer til deg, til hvilken pris og hastighet. I praksis er det nærmest umulig.

Alarmer, TV og bredbånd har det til felles at det koster selskapene mye å få deg som kunde og å installere utstyret du trenger. Men deretter koster det dem mye mindre å levere tjenesten du ønsker deg.

Derfor får du et virvar av abonnementsløsninger, bindingstid, kombinasjonstilbud og alt du ikke vil ha. Dette gjør det nemlig vanskelig for deg både å sammenligne tilbud og å bytte leverandør. De to viktigste forutsetningene for et fungerende marked.

Ville det vært bedre å organisere det som offentlig infrastruktur? Tilgang til internett med helt grei hastighet, betalt over kommunale avgifter sammen med feiertjenester, vann og kloakk? Basisbehovene i et samfunn?

Jeg vet ikke, men det ville jo vært et interessant eksperiment om en norsk by vedtok å tilby helt greit internett rett inn i veggen som en del av pakka ved å ha bolig i byen.

Uten bindingstid, avanserte plastbokser og TV-kanaler. Så kunne private selskaper konkurrere om å koble på høyere hastigheter, bedre service og flere, verdiøkende tjenester til de som var interessert.