Få dem på, for f...

Hundre år etter at alle fikk stemmerett, er det på tide å få ungdommene med seg.

«Jeg var akkurat blitt 11 år ved forrige kommunevalg. Likevel stemte jeg. Mammaen min delte stemmen sin med meg og lillebroren min. (…) Så stemte vi tre over hvor vår stemme skulle gå. På valgdagen gikk vi ned til stemmelokalet sammen. Presset oss inn i et av avlukkene. Alle tre».

Med denne lille historien åpnet Penelope Lea (15) landsmøtet til MDG forrige helg. Hun kom dit som representant for de klimastreikende ungdommene.

Tusenvis av ungdom har engasjert seg i vår tids viktigste sak. De sender sjokkbølger langt inn i det etablerte, politiske systemet. Hva kan vi lære av det? Hva vil være en adekvat reaksjon på at de som skal leve med de dramatiske og skadelige resultatene av dagens politikk, ikke har noe de skulle sagt ved valg?

Ett opplagt svar vil være å senke stemmerettsalderen til 16 år. Det ble gjort forsøk i 20 kommuner ved lokalvalgene i 2011 og 2015. Meg bekjent har ingen av dem gått til grunne eller kollapset i uansvarlighet og umodenhet. Tvert imot viste prøveordningen at valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringene var langt høyere enn blant andre førstegangsvelgere. Det ble også stemt inn flere yngre politikere – en gruppe som er underrepresentert i demokratiske organer.

Frykten for at samfunnet skal kastes ut i pubertal forvirring hvis tenåringene får stemmerett, er helt ubegrunnet, av flere opplagte årsaker. For det første er det større grunn til å tro at de som skal leve i framtida tenker langsiktig, enn at de tenker kortsiktig. Klimaspørsmålet er et godt eksempel. Det gir mer mening å kalle dagens oljeavhengige økonomiske konsensus korttenkt, enn å hevde at de som er bekymret for resultatene av klimakrisen om femti år, har et uansvarlig perspektiv.

Hvis modenhet skulle være et kriterium for å stemme, ville ganske mange voksne ligget tynt an, også. Heldigvis er det ikke sånn. Stemmeretten får du uten heftelser. De elitistiske ideene om at du må ha en viss inntekt, et visst kjønn, en viss IQ eller en viss mengde eiendom for å fortjene fulle demokratiske rettigheter, er heldigvis noe som hører fortida til. En 16-åring har fullført den skolegangen samfunnet har satt som obligatorisk. Det bør være nok.

Et annet funn etter forsøkene med stemmerett for 16- og 17-åringer, var at det ikke hadde noen særlig betydning for valgresultatet. Naturlig nok, siden det er snakk om to årskull, til sammen maksimum 120.000 stemmer på landsbasis. Resten av den stemmeberettigede befolkningen består av godt over 60 årskull. Selv om det selvfølgelig tynnes i rekkene med høyere alder, er det overveldende flertallet av velgerne alle vi som verken er 16 eller 17 år.

Noen frykter at ungdommer er lett påvirkelige og sårbare ofre for manipulerende informasjon. Men en fersk undersøkelse om digital kompetanse viser et helt annet bilde: Det er de over 60 som har lettest for å spre falske nyheter. De skal selvsagt beholde stemmeretten sin likevel.

Et velkjent argument for at man ikke kan få stemmerett før fylte 18 år, er at myndighetsalder bør følge stemmerettsalder. Men historisk har den ikke gjort det. Myndighetsalderen har vært først 21, så 20 og til slutt 18 fra 1869 til i dag. Siden 1898 har stemmerettsalderen vært 25, 23, 21, 20 og 18 år. Vi har et mylder av aldersgrenser som reflekterer at overgangen fra barn til voksen ikke skjer med et knips: Seksuell lavalder (16), myndighetsalder (18), lov til å kjøpe vin og øl (18), lov til kjøpe brennevin (20), kriminell lavalder (15), for å nevne noen. Adgangen til å jobbe får man som 13-åring på visse vilkår. De blir mer liberale ved fylte 15 og 18. En 16-åring kan altså betale skatt og bli straffeforfulgt, men ikke bestemme hvilke politikere som skal vedta lovene eller fastsette skattenivået. Og ville ikke kunnskapspolitikken og skoledebatten vært tjent med at ikke bare foreldre og lærere, men også elevene, kunne stemme?

Etter to lokalvalg med prøveordning har regjeringen bestemt seg for å legge ned forsøket. Den viktigste begrunnelsen er at de ungdommene som deltok, ikke stemte i større grad enn sine jevnaldrende ved senere valg. «Om det kan spores en effekt på lengre sikt, vil bare kunne vises i framtida», forklarer regjeringen. Det er et ganske friskt fraspark, i og med at regjeringens egen stans i forsøkene sørger for at det ikke kommer til å foregå sporing av noen ting som helst, verken på kort eller lang sikt.

Østerrike innførte full stemmerett for 16- og 17-åringer for flere år siden. Der så man heller ingen sterk effekt på senere deltakelse så lenge det bare dreide seg om en forsøksordning. Det var først når den nye aldersgrensen ble permanent og gjeldende for alle, at resultatene kom. Her i Norge var det på samme vis da kvinner fikk stemmerett i 1913. Det tok lang, lang tid før valgdeltakelsen var like høy som hos menn. Det skjedde først lenge etter andre verdenskrig. Ingen foreslo å gå tilbake til den gamle ordningen med stemmerett bare for menn av den grunn.

Det er et paradoks at 2019, året da politikken ble så sterkt preget av ungdommer, blir det første valgåret i Norge siden 2009 som er kjemisk fritt for 16- og 17-åringer i stemmelokalene.

Det er bare én ting å si: Velkommen tilbake. Alle sammen. Håper dere ikke må vente altfor lenge.