Endelig var det Abids tur

Det er interessant at Abid Raja (V) og Hareide (KrF) går inn og at Hauglie (H) kastes ut.

Den nye kultur- og likestillingsministeren, Venstres Abid Raja, blir av sine mange motstandere karakterisert som en løs kanon på dekk. Han påstås å være ute etter partilederens skalp.

Han er ikke den første som har drevet maktkamp i Venstre.

Les også: Her er de nye ansiktene i Solberg-regjeringen 

Her står han i en sikker tradisjon i partiet. Det er ikke noe parti som har splittet seg så ofte som Venstre, Norges eldste parti.

Som statsråd blir Abid Raja neppe noen løs kanon på dekk. Statsrådsjobben disiplinerer alle som får en slik utfordring. Han blir en fargeklatt for regjeringen, bokstavelig talt.

Abid er morsom, han får folk til å spisse ørene når han debatterer.

Han er et følelsesmenneske, han gråt en skvett da han overtok departementet etter Trine Skei Grande. Abid Raja er godt likt av mange, med et viktig unntak for Frp-folk. Utnevnelsen av Raja til statsråd er ikke en utstrakt hånd, men et slag i ansiktet på Frp.

Erna Solbergs mannskap var blendahvitt. Det var derfor på høy tid at regjeringen fikk en statsråd med en annen hudfarge.

Raja kjenner innvandrermiljøet. Det er en stor fordel for en likestillingsminister. Han vet hva folk med innvandrerbakgrunn sliter med og hvordan de med mørk hudfarge risikerer å bli mobbet i hverdagslivet, på skolen og i arbeidslivet.

Abid Raja som statsråd er bra for Venstre og spesielt for partileder Trine Skei Grande.

Han blir sett på som en mulig leder av Venstre hvis Trine Skei Grande trekker seg eller blir kastet på landsmøtet til våren. Abid Raja ville trolig ha lansert seg selv som lederkandidat hvis han ikke var blitt statsråd. Som statsråd vil han legge bånd på seg og støtte gjenvalg av regjeringskollega Trine Skei Grande.

Les også: Valgforsker: - Man kan spørre seg selv om det blir nok et tulledepartement

Men som statsråd har han styrket sitt kandidatur til å bli en del av lederskapet. Han blir strålende fornøyd hvis han blir den ene av partiets to nestledere.

Bak utnevnelsen av Knut Arild Hareide (KrF) som samferdselsminister, skjuler det seg en kynisk partitaktisk vurdering. Partileder Kjell Ingolf Ropstad håper at Hareides comeback vil bidra til å samle partiet etter maktkampen om veivalget mellom Ropstads blå fløy og Hareides røde flokk for to år siden.

Det kan få frustrerte velgere tilbake til faderhuset. Tilgivelse og forsoning står sterkt i KrF. Samlingsforsøket kan også jage velgere bort fra partiet. Det får være måte på prinsippløshet selv for et parti som kjemper mot den totale utslettelsen ved neste stortingsvalg.

Statsminister Erna Solberg må ha fått noen vonde tanker da Ropstad kom med forslaget om Hareide, mannen som ville skifte henne ut med Jonas Gahr Støre.

Knut Arild Hareide må ha tenkt sitt da han ble fortalt at Erna Solberg skulle bli hans sjef, hun som med sitt abortløfte til Ropstad bidro til at han tapte kampen om partiet. Det kan heller ikke ha vært lett for Hareide å si ja til statsrådstaburetten når den fortsatt skal stå på Granavolden-plattformen, som han stemt mot.

Det er ikke sikkert at Hareide nøyer seg med å være statsråd. Han kan også ombestemme seg når det gjelder en plass på Stortinget og andre viktige verv i partiet. Ingen vet etter dette hvor Hareide hopper.

Anniken Hauglies statsrådsjobb ble hengende i en tynn tråd etter Nav-skandalen.

Les også: Solberg: Haugelies avgang er ikke en innrømmelse av skyld 

Spørsmålet var ikke om hun som konstitusjonelt ansvarlig statsråd måtte gå, men når statsminister Erna Solberg ville sende henne av gårde. Det var antatt at statsministeren ville la statsråden få muligheten til å forsvare seg i Stortinget når Nav-saken behandles i neste måned. Det burde hun ha fått. Det framstår nå som om hun er blitt kastet for å unngå en mistillitsdebatt. Det settes ikke fram mistillitsforslag mot en statsråd som har gått ut av regjeringen.

Oppmerksomheten og den politiske kritikken for Nav-skandalen vil nå bli rettet mot statsministeren. Hun kan ikke sende den nye arbeids- og sosialministeren, Torbjørn Røe Isaksen, ut i feltet. Den jobben må Solberg selv ta.