Det norske Hamsterdam

Da jeg var liten hadde jeg to hamstre. De var veldig søte, men begge var også dumme nok til å ikke skjønne at de bare var to i det vesle buret sitt der det jevnlig ble fylt på med mat. 

De skulle på død og liv hamstre mat til kinna nesten sprengte og ble like digre som hodet, før de klemte innholdet ut på ulike gjemmesteder, koste hva det koste ville. Selv om matskåla aldri ble tom. Det er vel et slags instinkt de har.

Mennesker har også et overlevelsesinstinkt som kicker inn i sårbare situasjoner, eksempelvis når man har dårlig eller usikker økonomi. Det gjør at vi gjerne kjøper mye av en vare vi trenger når det er salg. Det er helt forståelig.

For mennesker har i tillegg større hjerne som skjønner når en handling kan lønne seg, og når noe ikke har noe for seg overhodet.

Det som ikke er like forståelig, er at mange mennesker ser ut til å tro at vi står ovenfor en matkrise under koronapandemien. At mat må hamstres inn i store kvanta, som om det skulle ta slutt i umiddelbar fremtid. Men folk må slutte å tro at «The Walking Dead» er en dokumentarserie.

Les også: – Et samfunn har et visst antall idioter som gir blaffen og som tar med seg alt

Myndighetene har gitt beskjed om at alt er som normalt i butikkene. Fredag ettermiddag måtte Oslo kommune likevel se seg nødt til å gå ut med melding der de ber oss om å ikke utsette oss selv og andre for unødvendig smitterisiko med flere utropstegn bak. Årsak: Hamstring på butikken.

«Det er ingen grunn til å hamstre mat og andre varer, og stå i tett kø i en periode da en skal unngå unødvendig omgang med andre. Det er masse dopapir i butikkhyllene. Også andre varer er det nok av, og lagrene er også velfylte. Ta turen til butikken når du ser det ikke er for mange andre tilstede, og følg nasjonale helsemyndigheters råd om hygiene og tiltak for å forebygge smitte» heter det videre i meldingen som er spredd på Facebook.

Derfor går det ikke opp for meg, rent logisk, at så mange mennesker likevel insisterer på å trekke til folksomme butikker, for å fortsatt stå i lange, trange køer over lengre tid, med digre stabler av dasspapir, nudler, hermetikk og mel (?).

Er det noe som bør nomineres til årets dårligste idé, så er det hamstring på butikken under korona-krisa.

Det er åpenbart hvorfor, når vi nå advares mot, og til og med forbys, å oppsøke plasser med mye mennesker, der man i tillegg står trangt. Det er ikke akkurat for moroskyld at aktører innen kulturbransjen og idretten avlyser arrangementer og risikerer å gå med underskudd så det synger om dagen. Eller at skolene stenger.

Les også: «Folkens, nå er det krise. Så her er sju prinsipper for livet under og etter krisa»

La meg gi deg et scenario: Du sprenger blindtarmen, og må på akutten. Men køen er så lang fordi halvparten av legene er blitt sjuke, og det er ikke flere kompetente leger igjen. Eller hva med om din aldrene pappa får et illebefinnende og det blir like akutt?

Eller hva med et scenario der det er for fullt på akutten, fordi det er så mange med koronasmitte som opptar plasser, at det ikke er kapasitet igjen? Mandag skulle jeg selv til øyelegen, men fikk nylig melding om at legen er smitta, så timen er utsatt på ubestemt tid. Oslo universitetssykehus varsler nå at de trenger flere folk, og har lyst ut flere engasjementer på et halvt år under beredskapssituasjonen.

Hamstring er usolidarisk på flere måter. Når du tar mer mat enn nødvendig, er du også medskyldig i å bidra til å gjøre butikken tom for varer.

Du ødelegger for butikkenes jevnlige vareflyt, en de vanligvis kan predikere utifra etterspørsel når alt går som normalt. Og alt går som normalt i matbutikken, enn så lenge. Eller, ikke når du kommer og saboterer gjennom hamstring. For tomme hyller har en smitteeffekt. Jeg snakker ikke om koronaen, men egoisme.

Det er i slike situasjoner jeg begynner å lure på hvor det ble av disse som snakker så stolt om «typisk norske» verdier som det å være raus, vise tillit og solidaritet?

Så vis det, da, gjennom handlingene dine. Ved å ta én til deg selv, og la andre også få. Eller kanskje du hadde nok dopapir hjemme, og kan droppe å ta de siste tre dopapir-posene foran han som faktisk er helt tom hjemme? Kanskje du kan gå ut av butikken som er litt for full, og komme tilbake senere? Kanskje du finner ut at du ikke trenger å gå på butikken en gang?

Egoisme smitter. Ikke minst lærer barn av det de ser at vi voksne gjør. Hva vi nordmenn gjør. Hvilke handlinger som er typiske for oss. Er det typisk norsk å være ego?

Ikke vær en hamster. Vi er vel bedre enn det?