De hørte ikke. De ville ikke høre. Derfor blir Ullevål sykehus lagt ned

En direktør har måttet gå grunnet mistillit fra ansatte. En hel rekke markeringer og demonstrasjoner har funnet sted. Vi har lest kronikk på kronikk fra fagpersoner som er bekymret. Likevel går prosessen med utbygging av nytt sykehus på Gaustad sin gang. Som om det ikke har skjedd noe. Som om det ikke har vært bråk.

Det er ikke overraskende at regjeringen og helseminister Bent Høie (H) gir sin støtte til storsykehuset på Gaustad. Siden prosjektet ble vedtatt i 2016 har prosessen fått gå sin gang. Først i påfallende stillhet, men etterhvert med betydelig motstand fra en bredde av medisinske fagpersoner. Prosessen er blitt et interessant eksempel på hvordan helseforetakene får styre nesten fritt, uten innblanding fra politisk hold. Den har også blitt et bilde på hvordan det lett kan gå prestisje i slike planer, og at det virker umulig å komme kritiske røster i møte, fordi man har bestemt seg for noe og ikke vil la seg rikke.

Etter at Dagsavisen satt søkelys på organiseringen av fødetilbudet på Aker og Gaustad, ble det gjort noen endringer i sykehusplanene, riktignok. Men fortsatt lever bekymringene for oppsplitting av akuttilbudet og effektiviseringen som ligger til grunn for at det i det hele tatt skal være realistisk å få plass på Gaustad-tomta.

Sp-Toppe: Ap kjøper Høies argumenter helt ukritisk

Tomta blir ikke større, selv om regjeringen nå vil gi Oslo universitetssykehus lån for å få realisert fase 1 av utbyggingen. Usikkerheten rundt planene til Helse Sør-Øst blir ikke borte.

– Vi har tapt, sa Venstres Carl Erik Grimstad til Dagsavisen mandag. Det er ikke mange månedene siden han slo i bordet og sa at Venstre ville kjempe for en fullverdig utredning av Ullevål som sykehustomt. Løftet ble brutt allerede før sommeren, da Stortinget stemte for å la prosjektet gå sin gang, uten at politikerne skulle kreve en ny utredning. Da ble det sagt at de ville bruke muligheten til eventuelt å sette foten ned når lånesøknaden kom. Foten kan neppe ha truffet bakken særlig hardt. For igjen må Venstre innrømme at de har svelget en kamel. Og denne kamelen vil være avgjørende for hvilket sykehustilbud Oslo-borgerne får i framtida.

Oslo Frp, med Aina Stenersen i spissen, har også lovet å kjempe mot sykehusplanene på Gaustad. Men de har åpenbart ikke fått gjennomslag. «Pampene har bestemt seg, og ingen logiske innvendinger som at det nye sykehustilbudet ikke har godt nok kapasitet, planene er overpriset, pasientbehandlingen vil ikke bli god nok, eller faglige innspill har blitt lyttet til,» skrev Stenersen i en kronikk i Nettavisen i sommer. Med pampene mente hun nok Helse Sør-Øst. Men nå må hun ta innover seg at ikke engang hennes egen regjering har villet lytte. Frp sier til Dagsavisen mandag at de ønsket en utredning av Ullevål, men at de tapte kampen.

I august gikk alle bystyrepartiene, bortsett fra Ap og Høyre, sammen om en erklæring om å stemme ned reguleringsplanen på Gaustad når den når bystyret. Hvis alle partiene holder sitt løfte, vil helseministeren måtte overkjøre bystyret. Det har krefter også i Høies eget parti advart mot. Høyres Michael Tetzschner har uttalt at dette vil være et nederlag for lokaldemokratiet.

Vi vet ikke hva som sies mellom byrådspartiene i Oslo når de nå forhandler om de neste årenes styring. Men dersom MDG og SV holder seg til erklæringen om å stemme ned Gaustad-reguleringsplanen vil sykehusstriden bli enda mer betent. Da er det nemlig ikke bare fagfolk eller engasjerte borgere som ikke lyttes til, men også Oslos bystyre.

Men det er kanskje ikke så viktig for Bent Høie? Så langt har han ikke gitt uttrykk for å ville ta sykehus-uroen innover seg. Han står last og brast med helseforetaket som han en gang i tida ville legge ned. Bjørn Erikstein, OUS-direktøren som gikk etter mistillit i sommer, vil trolig få drømmen sin oppfylt likevel. Drømmen om et storsykehus på Gaustad lever, selv om den for mange virker som et mareritt.