Game over, du liksom!

Hvor viktig er sykehus for SV og MDG?

«Game over for Gaustad», sa en høy og mørk Hallstein Bjercke (V) for en drøy måned siden, da alle partiene i Oslo bystyre, unntatt Ap og Høyre, skrev under på en felles uttalelse, der hovedpunktene var:

Stortinget skal sette Gaustad-planene på vent inntil Ullevål-alternativet er skikkelig utredet.

Oslo bystyre skal stoppe reguleringsplanene for et nytt regionssykehus på Gaustad.

Nå er flertallet et faktum. Oslo bystyre kan stemme ned reguleringsplanen for Gaustad-tomta. Men vil de det? SV har vært tydelige på sitt standpunkt tidligere, men forbereder seg på å forhandle, sier de. Og hva med MDG?

De har ikke akkurat gått først i protestmarsjen mot nedleggelse av Ullevål. Mens enkelte partier har lest uttalelsesteksten som en forpliktelse for å stemme ned Gaustad-planen, har MDG holdt døra på gløtt fra første stund. De har kun forpliktet seg til å sørge for at sykehusutbyggingen blir tema i byrådsforhandlingene, sa MDGs Harald Nissen til Dagsavisen da uttalelsen var lagt fram.

Vi vet dette: Dersom Oslo bystyre sier nei til reguleringsplanen på Gaustad, kan de overkjøres av regjeringen og helseminister Bent Høie (H). Men det vil være en oppskrift på eskalerende misnøye. I et intervju med Dagens Medisin 16. august sier stortingsrepresentant for Høyre, Michael Tetzschner, at det vil være et nederlag for lokaldemokratiet. «Overkjøringsmetodikken innebærer høy risiko for å gjøre store og uopprettelige skader på vårt fremste akuttsykehus.»

Trekker sykehusstriden ytterligere ut i tid, vil snart alle utveier se umulige ut. Jo mer tid det krangles om Gaustad og Ullevål, jo lenger tid vil det ta å få bygget et høyst nødvendig Aker sykehus. Kapasiteten på Ahus i Lørenskog er presset, og de har lagt til grunn et snarlig ferdig sykehus som kan overta store deler av Oslo østs befolkning. Skjer ikke det, kan vi få et gjensyn med korridorpasientkrise ved Ahus.

Derfor har Arbeiderpartiet fremhevet viktigheten av å bygge ut Aker raskt. Også helseminister Bent Høie (H) har brukt Aker som kronargument: Stemmer Oslo bystyre ned Gaustad-planene, ryker Aker også, har han sagt gjentatte ganger, senest for en måned siden. Aker-argumentet svir. Ingen vil svikte Oslo Øst. Men det alene kan ikke brukes som brekkstang for et Gaustad-prosjekt som har så liten faglig støtte.

Selv om Bjørn Erikstein, Gaustad-ideens gudfar, har fratrådt direktørstolen ved Oslo universitetessykehus etter uttrykt mistillit fra de ansatte, vil ikke fagmiljøenes protester mot sykehusplanene stilne før Gaustad-planene endres. Det hjelper ikke med ny direktør dersom bekymringen for oppsplitting av akuttmiljøet på Ullevål får vedvare, eller dersom effektiviseringen som er lagt til grunn i planene, blir opprettholdt. Fagfolk som har varslet om fare for liv og helse, og et kommuneapparat som ikke vil være i stand til å håndtere stadig flere tidlig utskrevne pasienter, er momenter som ikke blir borte.

Skal sykehusplanene i Oslo føre til bedre sykehustilbud er det nettopp fagfolk og erfaringer fra andre sykehusutbygginger som må lyttes til. At noen har bestemt seg for noe, og at det haster å få spaden i jorda, er strengt tatt sekundært hvis det som bygges blir for dårlig. Spør bare Østfold-innbyggere om hvordan sykehuset Kalnes fungerte rett etter åpning, med rekord i korridorpasienter. Helse Sør-Øst trenger ikke gå langt for å høre om erfaringene derfra heller. Tidligere sykehusdirektør ved Kalnes, som gikk etter trøbbelet, er nå spesialrådgiver for sykehusutbyggingen i Oslo.

Vi vet lite om hva som vil bli sagt under de kommende byrådsforhandlingene. Men skulle MDG brutt avtalen med bystyrepartiene, og gått inn for å støtte Gaustad-planene sammen med Ap, er det kun Stortinget som kan sette ned foten når lånesøknaden til bygging kommer. Det vil bli lite populært: For da er det tilbake til tegnebordet igjen, og nytt Aker vil være lenger unna i tid.

Alt blir egentlig feil uansett: Det blir dårlig stemning om Oslo bystyre og fagmiljøene overkjøres. Det er også et nederlag om man konkluderer med at dagens planer har vært bortkastet tid. Så hva gjør man?

En ting er sikkert: Vi hadde ikke trengt å komme i denne situasjonen. Varslene om svakheter i Gaustad-planene har putret lenge. At det har kokt over skyldes de som har stått og sett på, og latt være å gripe inn fordi man er redd for å true helseforetakenes selvbestemmelse.