Ansiktsløse motstandere

I morgen er det 30 år siden Berlin-murens fall. Sist lørdag var det symbolsk nok første gang at to Berlin-lag, fra øst og vest, møttes i det forente Tysklands øverste divisjon.

Det var magisk stemning i lufta da jeg som medlem av Union Berlin, jernarbeidernes lag fra øst, vant klubbens loddtrekning om billetter og fikk stå og se laget slå storebror Hertha fra vest. Utenfor stadion luktet det koteletter og øl. På tribunen sto folk tett i tett.

Vi visste at vi var vitner til noe helt spesielt og at denne markeringen for en forent by var plassert i historiske omgivelser. Under DDR-regimet var Unions hjemmebane et samlingssted for mennesker som var mot diktaturet.

Det ble sagt at alle Union-fans ikke var mot regimet, men at alle som var mot regimet, var Union-fans. De ble overvåket av beryktede Stasi i stor skala.

Etter murens fall har Union-fansen markert seg som en glad gjeng med tilhørighet på den politiske venstreside. De har kollektivt gitt blod og donert betalingen til klubben og bygd dagens stadion gjennom 140.000 dugnadstimer.

Union Berlin er et grasrotoppgjør mot den internasjonale pengefotballen, mens andre DDR-klubber, gjerne de som var tettest knyttet til Stasi og regimet, har slitt med voldelige og høyreekstreme fans i årene etter murens fall.

Med dette som bakteppe kan bannerne til hjemmefansen sist lørdag leses med storpolitisk sus. Pekefingeren var utvilsomt rettet både mot Stasi og voldelige fotballfans, såkalte ultras, da og nå, samt høyreekstreme og rasister som igjen truer både i Tyskland og andre land. På et sto det: «Hvis din egen identitet er i krise, finner du deg et hatobjekt». Og på et annet: «Da og nå. Alt er som før. Ultras uten ære».

Første lokalderby i tysk bundesliga etter murens fall fant sted i Berlin forrige helg. «Hvis din egen identitet er i krise, finner du deg et hatobjekt», står det på bannerne. FOTO: EIRIK HOFF LYSHOLM

På banen var det tre nordmenn, Rune Jarstein og Per Ciljan Skjelbred for Hertha og Julian Ryerson for Union. Mest jubel fikk imidlertid hjemmelagets keeper da han stanset rundt ti sinte, maskerte hjemmefans som ville svare på de like maskerte bortesupporternes raketter.

Bluss på tribunen skaper stemning, men da Hertha-fansen kastet dem inn på banen og fikk stoppet kampen, var det irriterende. Da de deretter skjøt fyrverkeri opp på tribunen mot hjemmefansen, var det idiotisk og farlig. Og noen ble sinte.

På en stadion der de ansiktsløse en gang var Stasi-agenter, var det likevel enklere å forstå galskapen enn når unge menn maskerer seg, kaster bluss inn på banen og brenner flagg på norske eliteseriekamper, som vi har sett eksempler på de siste ukene. Her hjemme er det tross alt lite annet å skylde på enn mentalt jernteppe. God fredag!