Trumps gylne kuppel

I forrige uke annonserte Donald Trump at USA skal bygge et skjold for å beskytte landet mot missiler fra omverdenen. Han kalte det Golden Dome, inspirert av israelernes Iron Dome, men likheten er bare symbolsk. Mens det israelske skjoldet skyter ned primitive missiler med liten rekkevidde, skal det amerikanske beskytte et land som er 450 ganger så stort mot de mest avanserte ballistiske og hypersoniske missilene som fins.

Ronald Reagan hadde en lignende ambisjon. Inspirert av Edward Teller – hovedmannen bak hydrogenbomben – lanserte han et program som på folkemunne ble kalt «stjernekrigen», basert på nye fysiske prinsipper og stasjonering av våpen både i det ytre rom og på bakken. Dette viste seg å være science fiction og ble avviklet av hans etterfølgere, men før det kom så langt rakk det å gjøre stor skade på internasjonal sikkerhet.

Sovjetrusserne tok det på alvor og fryktet at USA kunne skaffe seg et avgjørende overtak i rustningskappløpet. I den spente situasjonen som rådde på begynnelsen av 1980-tallet – russerne sa de levde i en førkrigstid – var motstanden mot rakettskjoldet lett å forstå, for har man et skjold blir det lettere å bruke sverdet.

Da Reagan og Gorbatsjov møttes i Genève i desember 1985 sendte de ut et kommunike som sa at en atomkrig ikke kan vinnes og derfor aldri må utkjempes. Den uttalelsen siteres fortsatt. På toppmøtet i Reykjavik et år senere var det bedre tider i sikte, og de gikk til møtet med en ambisjon om å eliminere alle atomvåpen. Begge var personlig overbevist om at alle våpnene burde fjernes, men ambisjonen glapp.

Reagan var fortsatt tiltrukket av stjernekrigsprogrammet, og Gorbatsjov sto fast på motstanden mot det. Han hadde forpliktet seg til det på hjemmebane. Hadde han visst hvor urealistisk det amerikanske prosjektet var, kunne han bare latt det havarere – og fortsettelsen ville blitt annerledes. Aldri har vi vært så nære et gjennombrudd for målsettingen om en atomvåpenfri verden.

Nedrustning ble det likevel: INF-avtalen fra 1987 forbød alle amerikanske og russiske mellomdistansevåpen, og START ifra 1991 reduserte atomarsenalene med 80 prosent. Men stjernekrigsprogrammet kom altså i veien for den store historiske ambisjonen.

Selv om Edward Tellers fantasifoster ble droppet, ble forskningen på missilforsvar videreført i mer realistiske former. Republikanerne førte an og demokratene fulgte opp. Mot slutten av 1990-tallet presset behovet for testing seg på. ABM-avtalen fra 1972 (Anti-Ballistic Missile Treaty) forbød dette, men i 2001 varslet George Bush at USA ville trekke seg fra avtalen. Dermed forsvant fundamentet for den strategiske rustningskontrollen.

Les også: Hilde Nagell om tre nøtter for en bedre klimapolitikk

På 1960-tallet hadde det vokst fram en erkjennelse i USA, og etter hvert også i Sovjetunionen, om at forholdet mellom dem burde bygge på evnen til gjensidig ødeleggelse («mutually assured destruction», MAD). Rakettskjold truet med å undergrave den evnen, med intensivert opprustning av offensive våpen som følge. ABM-avtalen forbød det, uten at forbudet skyldtes noen entusiasme for gjensidig avskrekking. Forkortelsen MAD (galskap) var treffende, for å mene at man er sikrest når man er forsvarsløs er kontraintuitivt. Men et kappløp mellom defensive og offensive våpen ville vært verre.

Nå er det på'n igjen. Golden Dome vil skjerpe Russlands og Kinas offensive mottiltak. Russland produserer allerede hypersoniske missiler som kan endre mål underveis og slingre seg i sluttfasen for å trenge igjennom fiendens missilskjold, og Kina bygger ut sin gjengjeldelsesstyrke for å sikre troverdigheten. Likevel har reaksjonene fra Russland og Kina vært forskjellige.

Kineserne sier programmet har «sterke offensive implikasjoner» og øker faren for militarisering av det ytre rom, mens russerne sier det kan tvinge landene til nye samtaler om rustningskontroll. Moskva vil ikke forskusle normaliseringen av forbindelsene til Washington.

Sporene fra fortiden setter spørsmålstegn ved realismen i Trumps prosjekt. Forsvarstiltak har vist seg dyrere og vanskeligere enn offensive mottiltak, og trolig vil det fortsatt være slik. Men teknologiske gjennombrudd er ofte uforutsigbare, og i sikkerhetspolitikken gjelder det å forsvare seg mot det verst tenkelige.

Les også Lars West Johnsen, som ber oss være mer som Gary

Dette kan derfor bli første gang våpen stasjoneres i det ytre rom. Tusenvis av satellitter skal identifisere, spore og ødelegge innkommende missiler av alle slag – ballistiske og andre hypersoniske missiler, kryssermissiler og droner, utstyrt med kjernefysiske eller konvensjonelle våpen. Satellittene skal utløse avskjæringsraketter eller de kan styre seg selv mot målet. De rombaserte midlene skal kombineres med allerede eksisterende bakkebaserte systemer. Blant dem er anleggene i Alaska og California som skal stoppe nordkoreanske ballistiske missiler, og Aegis og THAAD-systemene som fins mange steder og er rettet mot missiler med kortere rekkevidde. Slik er det tenkt, men kanskje lider det samme skjebne som Reagans stjernekrig.

Trump sier at Golden Dome skal være på plass om tre år. Andre sier det vil ta mye lengre tid og at det kan beskytte viktige føderale bygninger og store byer, men ikke hele USA. Trump mener det vil koste 175 milliarder dollar mens Kongressens budsjettkontor antyder 500 milliarder. Atter andre er enda mer forbeholdne både på teknologiens og pengesekkens vegne. Men store penger kommer på bordet, og både våpenprodusenter og oligarker er raske til å melde seg på.

Golden Dome passer MAGA-bevegelsen som hånd i hanske. Programmet slår ring om USA – Amerika først; allierte til side (med mulig unntak for Canada). Trump lanserte ideen allerede i sin første presidentperiode, og nå har han politisk styrke til å satse. Liksom Reagan, som ble fascinert av en idé han ikke forsto, er det nærliggende å tro at heller ikke Trump gjør det. At våpenindustrien stiller opp – Lockheed Martin, L3Harris (tidligere Raytheon) og RTX Corporation som var til stede ved lanseringen, Elon Musks Space X og Starlink og Peter Thiels Palantir – betyr ikke nødvendigvis at de tror på noe heldekkende skjold de heller, bare at de vil ha sugerør inn i den store pengesekken.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Sverre Lodgaard

Utenrikskommentator