Det vil ikke være rart om skadeskutte politiske partier i Norge saumfarer høsten valg i USA for å finne trender som kan gjøres gjeldende i norsk politikk. Det gjelder ikke bare å identifisere sakene, men også å finne folk som kan profilere dem. Kristelig Folkeparti øyner muligheten til igjen å komme over sperregrensen når de nå sender unge verdikrigere ut på banen.
Presidentvalget i USA handlet ikke bare om økonomi og innvandring, men også om religiøs identitet og polarisering omkring det som går inn under betegnelsen woke. I Amerika er spørsmålene om kjønnsidentitet og transpersoner blitt en stor og polariserende sak. Splittelsen i denne type saker rammet det demokratiske partiet hardt. Mange verdikonservative demokrater opplevde at det ble for mye som var «mot normalt». Denne utviklingen kunne Trump spille på.
Det ville vært overraskende om Kristelig Folkepartis nye leder Dag-Inge Ulstein ikke hadde fanget opp hvilke sterke følelser som denne type saker har skapt i Amerika. Det kan også gjelde for Norge. I et større intervju i Aftenposten for en uke siden uttalte Ulstein seg uvanlig klart om «han», «hun» eller «hen» og hvor problematisk han ser på visse sider ved den kjønnspolitiske debatten i Norge.
Ulsteins utspill er ikke bare en etterdønning etter USA-valget. I oktober kom det en erklæring fra et stort antall kristne organisasjoner som problematiserte kampen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Abortsaken er en tapt sak for KrF, men det gjelder ikke for saker som berører kjønnsidentitet. Disse kan bli hovedelementer i en polariserende verdikrig som KrF er avhengig av.
Det kan begynne å ligne på utviklingen til søsterpartiet i Sverige. De gikk til høyre og vant på det.
Les også: Hva har Simen Velle, Jordan Peterson og Arbeiderpartiet til felles? (+)
Kristelig Folkeparti har stått i mange slike kamper, men har tapt de fleste. Ofte har de brukt eldre folk til å stå i bresjen for de såkalte verdisakene, og det har ikke gått så bra. Partiet er raskt blitt stemplet som gammelmannsparitet.
Nå har de snudd på flisa og sender ut unge folk som er villige til å gå med hud og hår inn i et slikt oppdrag. Prosessen med å finne frontfigurer etter Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad er så godt som avklart. Det er ny vin som fylles på, og det kan ikke akkurat kalles årgangsvin. Det er svært unge politikere som sendes ut i krigen.
Partileder Dag-Inge Ulsteins tydelige nei til å la seg nominere på Hordalands-listen har banet vei for 23 år gamle Joel Ystebø. I Rogaland er det 27 år gamle Jonas Andersen Sayed som overtar førsteplassen etter Olaug Bollestad. I Agder holdes nominasjonsmøtet 6. desember. Her ser det ut til at 44 år gamle Jorunn Gleditsch Lossius erobrer førsteplassen etter Kjell Ingolf Ropstad.
Uansett om partiet havner over eller under sperregrensen, kan man med sikkerhet si at KrFs stortingsgruppe kommer til å ha lavest gjennomsnittsalder av alle partiene på Stortinget. Mange vil tro at det er et juniorlag KrF satser på. Det stemmer ikke. Alle tre har betydelig politisk erfaring. Ystebø har vært aktiv i over ti år både i KrFU og i lokalpolitikken i Bergen. Andersen Sayed var i siste periode en populær ordfører i Sokndal, men mistet dette vervet mot alle odds etter fjorårets kommunevalg. Gleditsch Lossius er fylkesleder i Agder KrF og satt på Stortinget som vikar for Ropstad så lenge han var statsråd.
Jo Moen Bredeveien: Det har ikke manglet på advarsler om hvor ille det kunne gå med Marius (+)
Mest interessant er nominasjonen av Joel Ystebø. Han er sønn av Bjarte Ystebø, som i mange år var redaktør i avisen Norge IDAG før han røk uklar med Finn Jarle Sæle. Parallelt med redaktørjobben har han også stått i bresjen for Oslo Symposium. Dette påvirkningsforumet arrangerer en kristenpolitisk konferanse foran hvert valg og har en tydelig konservativ profil. Konferansen ivrer sterkt for at alle de borgerlige partiene skal samarbeide.
Hvor mye sønnen Joel tar med seg inn av farens ideologi til Stortinget, gjenstår å se, men har han arvet noe av farens evne til å stå i saker som skaper skiller, vil han ikke bli noen anonym stortingspolitiker.
Verken han eller de to andre KrF-listetoppene lever sine liv på Grünerløkka. Det skiller dem ut fra unge politikere i andre partier.
Joel Ystebø er pinsevenn. Menigheten han er med i Bergen ligner mye på forsamlinger som er vokst opp i mange byer i Norge. De har et svært høyt antall unge medlemmer, og de henter mange impulser fra lignende menigheter i USA.
Dag-Inge Ulstein er aktiv i samme kirkesamfunn som Ystebø, men pinsevenner lever ikke lenger isolert. De forholder seg tett til andre frikirkesamfunn. KrF håper å kunne hente nye stemmer i disse miljøene. Sjansene øker når det er noen av deres egne som tiltros store oppgaver.
Det kan begynne å ligne på utviklingen til søsterpartiet i Sverige. De gikk til høyre og vant på det. Med nye folk her i Norge kan det være en sannsynlig utvikling.
Linn Stalsberg: Hva skjedde med at arbeidere i alle land ikke skal drepe hverandre? (+)
Kjell Werner: Erna har fortsatt skylda (+)
