Her er en liten valgdagsguide som tar for seg hva som er verdt å følge med på, enten du skal snakke om valget i lunsjen, sitte oppe på valgnatten, eller stå opp tidlig onsdag morgen.
Da jeg fortalte historien om hvordan Donald Trump vant presidentvalget i 2016, omtalte jeg sirkuset som «tidenes valgkamp». Den valgkampen hadde alt, men den blekner sammenlignet med året vi har lagt bak oss. Jeg fulgte nominasjonskampen i Iowa i fjor sommer, og i New Hampshire i vinter. Det ble en eneste lang parademarsj for Donald Trump, mens Joe Biden lykkes med å berolige partiet og seriøse utfordrere om at han kunne slå Trump slik han gjorde det i 2020. Jeg møtte kongressmannen Dean Phillips, som gjorde et poeng av alle varsellampene som partiet hans hadde valgt å overse. Måling etter måling viste at demokratene ville ha et alternativ til den 81 år gamle presidenten.
Fremgangen skyldes en solid margin blant kvinnelige velgere
Det fikk de også, etter en av de mest begivenhetsrike somrene i nyere amerikansk historie. Biden var desperat etter å snu negative målinger i sin favør da han utfordret Trump til tidenes tidligste presidentdebatt. Han snublet og stotret seg gjennom debatten på en såpass lite overbevisende måte at presset om å trekke seg økte dag for dag utover i juli. Og så overlevde Trump et attentatforsøk i Butler, Pennsylvania. De ikoniske bildene av Trump med blod rennende nedover kinnet og med knyttet neve i været fikk flere kommentatorer til å konkludere med at valget var over. Trump kom til å vinne. Han valgte seg en 38 år yngre visepresidentkandidat som i likhet med Trump ikke vil anerkjenne at Biden faktisk vant 2020-valget.
Og så trakk Biden seg, og ga stafettpinnen videre til visepresident Kamala Harris. Lettelsen og gleden det utløste blant demokratene resulterte i en vanvittig medvind for Harris, som lenge surfet på en medgangsbølge foran folkehav og med en pengeinnsamling Biden-kampanjen bare hadde kunne drømme om. Harris, som hadde vært en upopulær visepresident, skjøt deretter oppover på popularitetsmålingene. Trump, som lenge hadde drevet en bedre valgkamp enn i både 2016 og 2020, klarte først ikke å gi helt slipp på at han ikke lenger stilte mot Biden.
På papiret burde visepresidenten til en av de mest upopulære presidentene i nyere tid være fullt mulig å slå, med et budskap om forandring og nye tider. Men selv om Trump ikke har klart å holde seg til et slikt budskap – noe republikanske strateger vil si seg enig i – er han likevel en knepen favoritt på valgdagen. «Kamala ødela det, jeg skal fikse det», er budskapet i innspurten, selv om andre og mindre strategiske uttalelser får langt mer oppmerksomhet. «Trump kommer til å ha med seg en fiendeliste til Det ovale kontor dersom han vinner,» sier Harris. «Jeg kommer til å ha med meg en liste over hva jeg skal gjennomføre».
Les også: Det er ikke valgnatta som blir spennende, men ventingen i dagene etter på at det skal smelle, skriver Lars West Johnsen
Du har blitt bombardert med dekning av det amerikanske valget, om de 270 valgmennene som trengs for å vinne, og om de sju vippestatene som kommer til å avgjøre det hele. Om den «blå muren» i rustbeltet, med Wisconsin, Michigan og Pennsylvania, som er helt avgjørende for Harris om hun skal bli USAs første kvinnelige president. Om Nevada og Arizona i vest, og om Georgia og North Carolina i sør. Om konsekvensene av en Trump-seier, og et Trump-nederlag. Men du har ikke hørt mye om Iowa siden januar, da Trump vant det første nominasjonsvalget der. Han vant den konservative, hvite delstaten med 9,5 prosentpoeng i 2016, og med 8,2 prosentpoeng i 2020, og Iowa har derfor blitt ansett som trygt republikansk i år.
Men natt til søndag kom det bombe av en meningsmåling som har bidratt til å så enda mer tvil om vi egentlig kan stole på de rekordjevne målingene i årets valgkamp. For mens Iowas anerkjente «meningsmålingsguru» J. Ann Selzer hadde Trump 18 prosentpoeng foran Biden i juni, hadde forspranget falt til bare 4 prosentpoeng i slutten av september. Og i helgen? Harris +3! Fremgangen skyldes en solid margin blant kvinnelige velgere. Det er fullt mulig målingen bommer, men den peker på hvordan abortsaken kan mobilisere kvinnelige velgere. I slutten av juli ble nemlig Iowas abortgrense på 6 uker iverksatt, og den samme målingen som hadde Trump foran i september, viste at 69 % av de kvinnelige respondentene var uenige i lovendringen (59-37 blant alle). Trump er fortsatt favoritt her, men dersom Harris i det hele tatt kommer i nærheten i Iowa – der valglokalene stenger 03:00 natt til onsdag – vil hun fort gjøre det bedre enn forventet også i Wisconsin og Michigan.
Blant vippestatene, så stenger valglokalene først i Georgia (01:00), en delstat Biden vant med kun 11 779 stemmer i 2020. Trump er knepen favoritt til å vinne igjen, men om Harris vinner her, vil det gi henne store vinnersjanser i presidentvalget. Følg med på opptellingen i Fayette country (sør for Atlanta), et fylke som har beveget seg i demokratenes retning. Fra +31 for republikanerne i 2012, til +19 for Trump i 2016 og +7 i 2020. Skal Harris vinne Georgias 16 valgmenn, må hun komme i nærheten i Fayette.
Les også: Noe nytt må fortelles om Krigen, ellers begynner vi å glemme med vilje, Sigrid Bonde Tusvik
Klokken 01:30 stenger valglokalene i North Carolina, en delstat Trump vant med kun 0,3 prosentpoeng i 2020 (etter å ha vunnet med 3,6 prosentpoeng i 2016). Cabarrus county (nordøst for Charlotte) har også beveget seg i demokratenes retning de siste valgene, fra +20 for Trump i 2016 til +9 i 2020. Harris må ta innpå med 4–5 prosentpoeng her for å ha en sjanse til å vinne North Carolinas 16 valgmenn.
Klokken 02:00 stenger valglokalene i Michigan, en delstat som hadde stemt demokratisk siden 1992 da Trump vant med kun 0,2 prosentpoeng i 2016. Biden vant med 2,8 prosentpoeng i 2020, og delstaten ser ut til å være den mest fordelaktige vippestaten for Harris. Muskegon county (Grand Rapids) kan gi en pekepinn på hvor det bærer. Demokratene har gått tilbake her, fra +18 for Barack Obama i 2012, til +1,5 for Hillary Clinton i 2016 og +0,6 for Biden i 2020. Guvernør Gretchen Whitmer (D) vant imidlertid klart her med +8 i 2022, og et grunnlovstillegg som sikret abortrettigheter vant frem med +10. Fylket består av omtrent 63 % hvite uten college-utdannelse, og en knapp Harris-seier i Muskegon vil tyde på at hun gjør det godt blant hvite arbeiderklassekvinner.
Klokken 02:00 er de siste stemmene avlagt også i Pennsylvania, der Trump vant med 0,7 prosentpoeng i 2016, før Biden vant med 1,2 prosentpoeng i 2020. I år er det dødt løp, med en knapp fordel til Trump. Trump har aldri vunnet Bucks county (nordøst for Philadelphia), og det var her han tok et PR-skift på McDonald’s. Clinton vant her med +0,8 i 2016, mens Biden vant med +4,4 i 2020. Harris må gjøre det bra her for å vinne delstaten, og dersom hun ikke gjør det, er det et tegn på at hun ikke gjør det like bra som Biden blant hvite arbeiderklassevelgere. Da blir fort Trump president igjen.
Les også: Det er ikke noen tvil om at Trump har slått Kamala Harris ned i støvlene, skriver Helge Simonnes
Valglokalene stenger klokken 03:00 i Arizona og Wisconsin – samt i Iowa – og klokken 04:00 i Nevada. Følg med på Maricopa county (Phoenix) i Arizona – der Harris ikke har råd til å tape, og Washoe county (Reno) i Nevada – der hun også må gjøre det bra. I Wisconsin er det Ozaukee county (nord for Milwaukee) som fort blir avgjørende. Fylket har beveget seg i demokratenes retning, fra +30 for Romney i 2012, til Trump med +19 i 2016, og +12 i 2020. Trump kommer til å gjøre det bra i mer rurale deler av Wisconsin, og Harris må ta innpå her for å vinne delstaten.
Går det slik gjennomsnittet av målingene tyder på, blir Donald Trump den andre tidligere presidenten som vinner et presidentvalg i amerikansk historie. Men det er Harris som har medvind i innspurten, og det vil overraske meg om det til slutt blir så jevnt som målingene tyder på. Demokratene håper nå at Selzers Iowa-måling avslørte et trumfkort for Harris, som ikke har vist seg i særlig mange andre meningsmålinger.
