I en dystopisk kronikk i Aftenposten maler Abid Raja, nestleder og stortingspolitiker for Venstre, et demagogisk skremselsbilde av uintegrerbare muslimer som vil fordoble seg i antall og gjøre Europa ugjenkjennelig. Det kan ikke gå upåaktet hen.
Vi lever i turbulente tider. Mye står på spill. Autoritære krefter er på fremmarsj. Dyrtid. Økt hatkriminalitet mot jøder og muslimer. Klimaendringer. Blodige kriger som raser i Ukraina og Midtøsten. Tilbakeslaget mot progressive bevegelser − «anti-Woke» − har lenge preget samfunnsdebatten i både Europa og USA. Folk er redde og det blir nærliggende å ty til fiendebilder og enkle forklaringer. Mot dette bakteppet blir Rajas opphausing av den allerede svært utbredte antipatien overfor muslimer, med unyanserte, overdrevne og uriktige fremstillinger, spesielt alvorlig.
Det er meget høy oppslutning blant norske muslimer om likestilling og individuell frihet
For 50 år siden var den norske befolkningen nesten homogen, slår Raja fast. Vel, det er fordi den norske statsbyggingen fra 1814 og inntil ganske nylig hadde aggressiv undertrykking og tvangsassimilering av landets minoriteter som et sentralt prosjekt. Det var særlig samer, kvener, jøder, rom og romani som ble hardt rammet, og langt på vei utslettet som grupper og folk. Denne altfor vellykkede «fornorskningspolitikken» er norsk histories største skamplett, og har bidratt til at rammene for hva som oppfattes som norsk fortsatt er svært trange.
Videre advarer Raja mot et helt annerledes Norge og Europa om noen tiår, som følge av økning i antall muslimer. I henhold til de høyeste estimatene vil muslimer fortsatt utgjøre en liten og svært sammensatt og fraksjonert minoritet på maks 11-14 % av Europas befolkning i 2050. Her plasserer Raja seg farlig nære utbredte konspirasjonsteorier om demografiske utskiftninger i Europa. Han mener at det store flertallet av muslimer ikke vil ta den samme verdireisen mot liberale og sekulære verdier. Nå viser imidlertid forskning at Rajas reise ikke er så unik som han ser ut til å tro. Forskning fra blant annet FAFO, IMDi og KIFO viser at det er meget høy oppslutning blant norske muslimer om verdier som likestilling og individuell frihet.
Raja er med rette bekymret for utenforskap og ekstreme holdninger blant unge muslimer han har møtt på skolebesøk, og mener at dette skal ha gått under radaren. Allerede i 2015 ble det imidlertid publisert en stor undersøkelse som viste at hele 6 av 10 ungdommer i Oslo-skolen mener at vesten og islam er i krig, og at ytterliggående holdninger deles av et stort lag av ungdommer på tvers av bakgrunner. Det er med andre ord ikke slik at det norske samfunnet er blinde for utfordringene som eksisterer − det er nettopp det som har vært en suksessfaktor i norsk sammenheng − at vi følger tett med på samfunnsutviklingen og setter inn løpende tiltak.
Les også: Vi spiser til vi sprekker – og så setter vi et skudd mot fedmen, skriver Jo Moen Bredeveien
Vi vet også at utenforskapet mange unge gutter på Oslo øst føler på, dessverre er høyst reelt. Det er tre ganger så vanskelig å få jobbintervju for muslimer enn for ikke-religiøse majoritetsnordmenn. En av tre nordmenn har utpregede negative fordommer mot muslimer. Og det er jo heller ikke rart når essensialistiske og bakstreberske forestillinger om islam som Raja er langt fra alene om å forfekte, er normalisert i den offentlige debatten.
Omfattende undersøkelser blant skoleelever med muslimsk bakgrunn viser at unge med innvandringsbakgrunn blir mer liberale − og at selv om religion fortsatt er viktig for den oppvoksende generasjonen, får den en mer privat karakter. Og det er her det kritiske ligger − folk må få være så konservative i sitt personlige liv de bare vil, så lenge det ikke går ut over andre og vice versa. Autoritære og reaksjonære krefter blant muslimer skal selvfølgelig utfordres, og det må gjøres i enda større grad.
Spørsmålet er om det å male med bred pensel og tegne opp unyanserte skremmebilder, egentlig bidrar til noen god endring? Raja gir mye av æren for sin omfavnelse av likestilling til jentene med majoritetsbakgrunn som utfordret ham da han selv gikk på videregående skole. I kommentarfeltet til Kjetil Rolness på Facebook tar en tidligere skolekamerat av Raja ordet: «Siden jeg bivånet konfrontasjonene mellom ham og jentene på Foss på nært hold, kan jeg si med sikkerhet at det ikke var «de harde ordene» som var det avgjørende, men den underliggende respekten og troen på at han kunne utvikle seg og endre sitt kvinnesyn. Jentene var uttalte antirasister, og argumenterte på en helt annen måte enn for eksempel Carl I. Hagen».
Les også: Bare et mirakel kan redde KrF, skriver Kjell Werner
Raja mener at vi ikke har kommet nærmere hverandre de siste 50 årene. Det er heldigvis beviselig feil, og et hån ovenfor utallige ildsjeler i både førstelinjetjenesten, og ikke minst i moske, kirke, tempel, synagoge og andre livssynsfelleskap som har dyrket dialoglinja i tykt og tynt. Samarbeid fremfor konflikt. En linje Raja selv har støttet aktivt opp om på mange måter. Fellesskap og samhold er toveis prosesser som blir motivert av inkludering og en visshet om at alle har en likeverdig plass i samfunnet og at vi vil stå opp for hverandre når det gjelder. Raja på sin side tilbyr ingen løsninger på sin pessimistiske oppvåkning.
Hva om vi fortsetter å gjøre enda mer av det vi vet fungerer for å styrke inkluderende fellesskap og mindre av forføreriske PR-sirkus og villedende krisemaksimering?
