Ildsjeler har lenge prøvd å berge Arbeiderpartiets fødested, huset i Arendal der partiet ble stiftet 21. august 1887. Det gamle, nesten unnselige trehuset i utkanten av Arendal der den kanskje viktigste samfunnsaktøren i Norges moderne historie ble født, står og forfaller.
De brennende hjertene i Demokratihusets venner har prøvd alt: Påvirkning av journalister, inkludert undertegnede. En spleis-aksjon. Og ikke minst: Å få fagbevegelsens spydspiss LO og Arbeiderpartiet selv til å bidra med de 1,5 millioner kronene det vil koste å sørge for at huset overlever. Partiveteraner som Martin Kolberg har engasjert seg.
LO og partiet har pekt på hverandre, og begge har konkludert tydelig: «Nei!»
Det har ikke fungert. Senest tirsdag denne uka ga partisekretær Kjersti Stenseng i Arbeiderpartiet det samme svaret til Klassekampen som hun har gitt alle andre som har spurt hvorfor partiet ikke vil redde sin egen vugge:
Det er ikke er aktuelt. Partiet vil heller ikke oppfordre medlemmer om å bidra til husets overlevelse – fordi det «får vere opp til kvar enkelt om dei ønskjer å gje pengar til dette formålet eller ikkje».
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Huset eies av i dag Kiwanis Club. Eier vil avhende det fordi vedlikeholdet er dyrt, og lokale krefter har derfor kjempet i årevis for at det skal overtas av partiet og bevegelsen. Uten hell, fordi «vi har ikkje pengar til å drive med eigedomskjøp», ifølge Stenseng.
Interessen er tydeligvis null for å bidra til å skape et museum i arbeiderbevegelsens vugge og et forsamlingshus som kan brukes til debatt og politisk verksted, som de lokale ildsjelene ser for seg. Til tross for at Fortidsminneforeningen lover å drifte og passe på huset – om de lokale kreftene bare får hjelp til å kjøpe det.
Det har altså vært snakk om en engangskostnad på «skarve» 1,5 millioner kroner for å kjøpe huset og overføre videre drift til Fortidsminneforeningen. Men LO og partiet har pekt på hverandre, og begge har konkludert tydelig: «Nei!»
Les også: Kongehuset kan stå for fall, skriver Synnøve Vereide Trampe
Nå blir huset likevel berget. Kanskje talende nok for det en gang så kollektivt orienterte Arbeiderpartiets utvikling de siste 40 årene, måtte det et personlig initiativ til.
Etter de mange medieoppslagene om saken de siste månedene, tok nemlig jurist Irvin Høyland personlig kontakt med Demokratihusets venner. Ved første kontakt lovet han å stille med én million kroner. Etter et besøk i huset noen dager senere garanterte han like godt hele summen på 1,5 millioner.
Høyland er ikke medlem av et politisk parti i dag, men kommer fra en arbeiderfamilie på Jæren. Han er tydeligvis opptatt nok av arbeiderbevegelsens historie til at han velger å bidra til å bevare et av dens viktigste monumenter. Han oppgir som begrunnelse for gaven at han blant annet «setter stor pris på de verdier og den politikk Arbeiderpartiet historisk har kjempet fram».
Det er ord det burde være enkelt for de fleste å gjøre til sine egne.
Midt oppe i euforien over at huset er berget, klarer ikke de lokale kreftene som har kjempet så hardt for dets framtid å legge skjul på at de er både overrasket og skuffet over at Arbeiderpartiet sentralt knapt har løftet en finger for å sørge for at sin egen historie ikke jevnes med jorden.
Det faktum forteller oss trolig et eller annet om Arbeiderpartiet av i dag. Hva det forteller får være opp til hver enkelt å avgjøre.
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Les også: Kongelig kaos før prinsessebryllupet, skriver Kathleen Buer
Les kommentaren: Frykt og fordommer i Oslos gater (+)
