Innføringen av kristenretten har hatt uendelig mye å si for landets utvikling, og det offisielle Norge var tungt til stede på Moster sist helg. Her opptrådte kronprins, statsminister og biskop i en unison lovprisning av hvilken betydning kristenretten har hatt for landets utvikling. Sett i lys av hvordan religion i de siste årene har blitt brukt i maktpolitisk spill rundt om i verden, var det forbausende få kritiske bemerkninger å høre.
Gjennom markeringen på Moster fikk vi en forsmak på det som kommer om seks år når tusenårsjubileet for kristningen av Norge skal markeres.
Retorikken er uhyre farlig når den kommer i hendene på maktsyke politikere
Da den nær 30 år gamle krigeren Olav Haraldsson kom seilende inn til den lille havnen på Moster, hadde han en politisk ambisjon om å samle Norge til ett rike. Et viktig strategisk valg var hvem han skulle inngå allianser med. På sine ferder i Europa hadde den unge Olav lagt merke til hvor virkningsfullt det kunne være for en politisk leder med maktambisjoner å samarbeide med kirken. Vi vet lite om beveggrunnen for at Olav lot seg døpe i Rouen i oktober 1014, men maktpolitisk var det et vellykket grep.
Kommentar: Sex, hysj, Israel og forakt for retten
På Moster møtte han biskop Grimkjell. Alliansen mellom kirke og konge var skapt også i Norge, riktignok på et langt senere tidspunkt enn mange andre land i Europa. Samspillet mellom politisk makt og kirke har vedvart i tusen år. Selv om statskirken formelt ble oppløst i 2012, lever allianse mellom stat og kirke i beste velgående.
Kronprins Haakons tale sist lørdag var et eksempel på det. Han la vekt på at Olav Haraldsson hadde en lidenskap og ambisjon.
Les flere kommentarer fra Helge Simonnes her
«Ambisjonen – både på nasjonens og egne vegne – var at Norge skulle bli et kristent land. Et land der kongemakt og kirkemakt skulle utfylle hverandre. Der kongens tro skulle bli nordmenns tro», sa kronprinsen. Kronprinsens tale ble fulgt opp med taler både av statsminister Jonas Gahr Støre og biskop i Bjørgvin, Ragnhild Jepsen.
Den rørende enigheten mellom de fremste representantene for stat, kongehus og kirke var vel å forvente ved en anledning som dette, men jeg skulle ønske at det kom noen flere kritiske innspill om retorikken om Norge som et kristent land. Ser vi oss nå rundt om i verden, fremstår denne retorikken som uhyre farlig når den kommer i hendene på maktsyke politikere. Donald Trump og Vladimir Putin har nærmest hatt fritt leide til velgere som over lang tid har hausset opp denne tenkningen om de eksklusive kristne landene USA og Russland.
Kommentar: Nye kirkeledere står overfor formidable utfordringer. Men hvem følger etter Kari?
Vladimir Putin har tatt det lengst. Han elsker å fortelle historien om Vladimir den hellige. 32 år før Olav den hellige ble døpt, nærmere bestemt i 988, lot kongen seg døpe på Krym. Dåpen i Rus er blitt betegnet som startskuddet for kristningen av Russland, og kong Vladimir ble senere helgenkåret av kirken.
Etter krigsutbruddet i Ukraina har Vladimir Putin holdt mange taler med et sterkt historisk tilsnitt der Vladimir den hellige inngår som en viktig ingrediens. Da Russland annekterte Krym i 2014, sto Putin på talerstolen i Dumaen og uttalte at «det var jo her at Vladimir den hellige ble døpt, og som viser at disse to landene er ment for hverandre».
Den kjente kommentatoren Gideon Rachman i Financial Times skrev for to år siden boken «Age of the Strongman». Han sier at den sterke mannen er en statsleder som skaper en kult rundt sin egen person. «En leder som nesten alltid roper at nasjonen er i krise. Tilfeldigvis er den eneste som kan løse krisen, ham selv», siteres Rachman på i Aftenposten.
Et av krisetegnene er det åndelige forfallet som preger nasjonen. Putin og Trump er ulike, men de har det til felles at de lover å gjenreise det kristne landet. Mange velgere blir så beruset av dette budskapet at de negative sidene ved deres atferd og politikken ellers kommer helt i bakleksa. Det bør det skapes bevissthet om i Norge, selv om vi akkurat nå er spart for maktutøvelsen til «den sterke mannen».
Les også: Kaos, fiender og hevn. Slik kan en ny Trump-periode se ut (+)
