I februar kunne politiet dokumentere at de så en økt voldsbruk og alvorlig kriminalitet blant unge under 18 år gjennom fjoråret. Én tredjedel av dem var under den kriminelle lavalderen. Det er en dypt bekymringsfull utvikling. Derfor er det viktig å utvikle målretta tiltak.
For Arbeiderpartiet er det viktig å sørge for at lovbrudd får tydelige konsekvenser. Vi trenger et nasjonalt hurtigspor i domstolen for ungdomssaker, slik at de raskt kommer for retten, og raskt fører til dom. Ungdomsstraffen fikk noen endringer før jul, slik at den bedre kan tilpasses omstendigheten. Med for eksempel oppholdsforbud der gjengene pleier å samles, meldeplikt til politiet – og i de groveste tilfellene ubetinget fengsel for unge over kriminell lavalder. Dette har et enstemmig storting vedtatt.
Samtidig må vi forebygge bedre. Det viktigste virkemiddelet der er troverdige voksne i nærmiljøet til ungdommen, som bygger relasjoner og skaper tillit. Ett eksempel på dette er ungdomslos-satsingen som man har flere steder i landet, der voksne jobber tett med barn, skole og familien for å styrke barnas tilknytning til sunne miljøer.
I forslaget skiller Høyre ikke mellom behovene til disse barna
I tillegg har noen av oss, blant annet Usman Mushtaq fra Oslo Arbeiderparti, og Dag Mossige, gruppeleder for Stavanger Arbeiderparti, tatt til orde for at vi bør lære av det danske prosjektet «Aktive Drenge». Der nærmest fotfølger tverrfaglige team unge som begår gjentatte lovbrudd, også de under kriminell lavalder. Taushetsplikten mellom skole, barnevern, kommune og politi oppheves, slik at de kan snakke fritt om barna det handler om og følge dem tett. Da blir barna, noen av dem for første gang i sine liv, stilt krav til og stilt opp for av voksenpersoner rundt seg. Foreldrene må også mer på banen: Bak unge kriminelle står ofte foreldre som føler avmakt, sorg og skam over egen utilstrekkelighet.
Noen utspill får meg likevel til å tenke på rockebandet The Who, som tidlig på 1970-tallet ga ut en sang med den kjente strofen «Meet the new boss, same as the old boss».
I helgen kunne vi lese at Høyre foreslår å lage nye institusjoner, som TV2 kalte «barnefengsler». I forslaget står det målet for institusjonene også er barn under 15 år, altså barn som ikke kan straffes, og som i dag ville kvalifisert til institusjonsplass i barnevernet. Institusjonene skal lages «etter modell av ungdomsfengsler», og oppholdet skal ikke være frivillig.
Forslaget vil favne bredt. Alt fra barn over den kriminelle lavalder som i dag ville fått en betinget dom med krav om opphold på institusjon under barnevernets omsorg. Mens andre barn kan være 9–10 år gamle og ha det som barnevernsloven kaller «utpreget normløs atferd». I forslaget skiller Høyre ikke mellom behovene til disse barna. Ifølge ordlyden skal de nye institusjonene skal ta imot begge kategoriene.
Selv kan jeg ikke helt forstå hva en 17-åring som har vært tiltalt og domfelt for lovbrudd som fører til en dom med vilkår om opphold i institusjon egentlig, skal gjøre sammen med en 9-åring med atferdsproblemer. Man skulle tro de har ulike behov. Det de har til felles er at de kan ha begått lovbrudd, der 17-åringens atferd er straffbar og 9-åringen ikke kan straffes. Ved å sette dem i samme institusjon er det vanskelig å se at man oppnår noe annet enn å reelt senke den kriminelle lavalderen, selv om man formelt forfekter det motsatte.
Høyre kaller ikke selv sitt forslag for barnefengsel, men for alle praktiske formål fremstår det som nettopp det. Fordelen med fengsel ville likevel vært at man ble tiltalt først, og fikk en rettssak med egen advokat og kontradiksjon, før man fikk en dom med et helt konkret innhold i straffen og et sluttidspunkt for straffegjennomføringen var over. Dommen ville man også kunne anket.
Men disse barna, i institusjonstilbudet som ligner fengsel, men som de ikke vil kalle fengsel, vil ikke få noe av dette. Ingen rettssak. Ingen advokat. Ingen kontradiksjon. Ikke et sluttidspunkt. Det er vanskelig å se på dette som noe annet en maskin for menneskerettighetsbrudd overfor de aller yngste og mest sårbare, som stues vekk slik at samfunnet slipper å eksponeres for dem.
Tolket i beste mening så presser Høyres forslag seg fram som en konsekvens av en alvorlig utvikling, og opplevd avmakt hos politikere som leter etter effektive virkemidler. Helt nytt er forslaget imidlertid ikke, et ganske likt ble fremmet av daværende barne- og familieminister fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, i 2020. Da var det i det minste presisert at institusjonene skulle være «i barnevernet». Nå skal de «ligne ungdomsfengsel».
Les også: Regjeringen gikk seg vill i den store skogen, skriver Kjell Werner
Det pakkes inn og legges fram som en nysatsing i dag, inspirert av utviklingen i kriminalitetsbildet, men er altså ikke det.
Parallelt mangler barnevernet akuttplasser og institusjonstilbud til barna med atferdsproblemer. Flere ganger har vi kunnet lese om barn som strever med rus, kriminalitet og utagering som plasseres i politiarrest, fordi det ikke er plasser til dem hos barnevernet. I fjor slo det landsomfattende nettverket for barnevernsvaktene alarm om forholdene.
Da er det ikke så rart at vi ikke lykkes med å få disse barna ut av en skadelig og potensielt kriminell sirkel?
Å sette grenser for barna våre, sørge for nok kunnskap om hjemlene for tvangsbruk som barnevernet allerede har overfor barn som begår lovbrudd, og sikre ressurser nok til å reelt følge opp barn med atferdsproblemer høres kanskje ikke like tøft ut i avisa. Men det er antakelig mye mer effektivt.
Les også: Tenk deg når legen sier nei, det fins ikke medisin. Den dagen er her nå (+)
Les også: Sigrid Bonde Tusvik: Vi kan dele kvinner inn i to grupper
Les også: Min venn søker svar fra miljøer som vil se verden brenne (+)
