Da en av verdens ledende snowboardkjørere, Fridtjof Sæther «Fridge» Tischendorf var hjemme i Oslo for å trene fordi det hadde kommet så mye snø, skjedde noe av det verste som kunne skje: Han brakk ryggen og forstuet nakken. Fra sykesengen på Ullevål sykehus postet han «I FUCKIN’ LOVE PAYING TAXES», til sine 80.000 følgere på Instagram.
«Fridge» fulgte opp med å skrive om at CT, røntgen og MR på statens regning føltes som en drøm. Han fortalte videre at han var glad for å kalle seg nordmann når «shit hits the fan», fordi: «Jeg vet at familien min ikke vil gå konkurs på generasjoner med dyre sykehusregninger. Så langt har jeg betalt rundt 100 kroner i smertestillende medisiner, og jeg vet at uansett hvilken skade vil jeg være i stand til å betale.» En større påminnelse om hvor sexy Staten kan være, har jeg ikke sett på lenge. Det var også fint å se en så kraftig melding gå ut til amerikanere og andre som ikke har vært i nærheten av å oppleve den norske velferdsstaten.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/5VTBZRRAOZELVIHVXSOFFAWNKE.jpg)
Staten har aldri vært så offensiv i nyere tid som under finanskrisa i 2008, da daværende finansminister Kristin Halvorsen slo i bordet med keynesianistisk motkonjunktur, og havnet på lista over de 100 mest innflytelsesrike til Time Magazine sammen med Brad Pitt, Barack Obama og Miley Cyrus. Halvorsen viste hele verden at Staten kunne være offensiv, trygg og innovativ samtidig, ved å skyfle penger inn i nye prosjekter – mens så å si alle andre finansministere i verden gjorde motsatt, og strammet inn.
Fellesskapet vårt blir uthulet av en kapital på speed, og Staten er ikke i nærheten av å ligge på offensiven.
Men stort sett er Staten ganske defensiv. Det er som om Staten unnskylder at den er til når den møter på Kapitalen. Den spør altfor pent om å få ta tilbake velferdstjenestene sine, og må stadig gå omveier i møte med direktiver signert i Brussel.
Staten viste seg også fra en vennlig side under pandemien. Men denne gangen var den ikke eplekjekk og freidig, den var dumsnill. Den ga redningspakker til selskaper som tok ut profitt, fremfor å kjøpe seg inn i de samme selskapene.
Staten kan også vise seg fra en svært arrogant og sjarmløs side. Som når den i dyrtid sender skattebetalerne høye strømregninger. Eller krever tilbake trygd fra mennesker som ikke har noe å betale tilbake med. Eller når den gir saftige bøter til rusavhengige uten inntekt.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/RVRKUT6MMZHLDDMYDSF5I2EUVQ.jpg)
Kapitalen har alltid vært frekk og freidig. I nesten hele min levetid, har Kapitalen fått stadig flere bein å gå på på vei inn i velferdsstaten vår, mens Staten selger bit for bit av seg selv. Alt fra transport og velferd til offentlige bygninger og institusjoner. Nå sist kom Høyres Nikolai Astrup med frekkhetens nådegave: Han vil delprivatisere Statkraft. De fornekter seg ikke, høyrekreftene. Hvorfor i all verden kan ikke Staten være like frekk og freidig som Nikolai Astrup?
Som i dette tilfellet: Et utvalg skal se på postbudets fremtid. Posten selv ønsker å slutte å levere post i postkasser, og sparer i så fall 2000 årsverk. Utvalget som er nedsatt av Samferdselsdepartementet skal vurdere om postbudet kan få en ny rolle – det vil si, få andre oppgaver. For eksempel å levere brev direkte i døra til eldre og andre, som ikke bruker digitale tjenester, i tillegg til å levere annen informasjon fra offentlige etater.
[ Lars West Johnsen: Hvem husker holocaust? ]
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård sier at man ikke kan finne på sysselsetting for å opprettholde noe som ikke lar seg forsvare i framtiden. Men Nygård trenger ikke finne på noe som helst: Markedet er der allerede. Gig-selskapene innen budservice har kapret et marked som Posten og Bring kunne hatt for lenge siden.
Vi har aldri handlet så mye på nett som nå. Hvorfor kan ikke Posten være på offensiven, og grabbe til seg tjenester som nå drives av utenlandske selskaper? Og hva med leveranser av mat? Hvorfor i all verden skal ikke Staten ta på seg oppgaven med å frakte råvarer og kjøtt? Hvorfor kan ikke Staten være mellommannen mellom bønder og forbrukere?
Oljefondet har i skrivende stund en markedsverdi på 16.000 milliarder kroner. Det må gå an å flashe litt med den summen.
Fellesskapet vårt blir uthulet av en kapital på speed, og Staten er ikke i nærheten av å ligge på offensiven.
Klart Posten kan ha levedyktige arbeidsplasser i lang tid fremover. Det vil alltid være behov for kommunikasjon og logistikk.
Klart Staten kan kaste penger inn i Helse Nord, tilby kortere arbeidsdager og høyere lønn, for å trekke helsefagarbeidere, sykepleiere og leger til Nord-Norge. Klart den kan berge lokalsykehus. Klart den kan det. På den måten kjekker den seg også overfor kommersielle aktører som logrer etter å ta over.
Staten er i sin fulle rett til ikke bare å renasjonalisere delprivatiserte selskaper, men også starte opp nye ting, eller kjøpe seg inn i kapitalen. Staten kunne fint ha skapt en offentlig folkebank. Eller tatt over taxitjenestene. Produsert kondomer, bind og dasspapir. Laget et filmselskap. Eller eid et flyselskap. Det er bare kreativiteten og den politiske viljen som stopper Staten fra å avansere.
For å si det som «rapperen» John Maynard Keynes, som «dukket opp i en rap battle» mot «rapperen» Friedrich Hayek for noen år siden: «You see it’s all about spending, hear the register cha-ching, circular flow, the dough is everything. So if that flow is getting low, it doesn’t matter the reason. We need more government spending, now it’s stimulus season».
Oljefondet har i skrivende stund en markedsverdi på 16.000 milliarder kroner. Det må gå an å flashe litt med den summen. Det er jo ingen vits i å være rik, om ingen legger merke til det. Snowboardkjøreren «Fridge» har vist oss hvor sexy Staten kan være. Da kan Staten ta til seg komplimentet og vise at den kan avansere enda mer.