Trump-velgere er kanskje ikke idioter likevel?

For omtrent 50 år siden var det vanlig at norske misjonærer kom tilbake til hjemlandet for å fortelle om livet på misjonsmarken. I bedehusene satt folk som tente lys og undret seg over merkelige mennesker, og alle de fremmøtte var lykkelige over at fortapte hedninger ville ta imot det glade budskapet som de norske misjonærene hadde med til dem.

På den tiden var slike presentasjoner sett på som viktig opplysningsarbeid. Men først og fremst handlet dette om å se seg selv i kontrast til den fortapte verden der ute. Det man egentlig drev med var en merkelig kombinasjon av underholdning og selvbekreftelse.

Kulturkikking har noen kalt dette fenomenet. Det å kikke på rare og uforståelige mennesker i andre deler av verden uten å anstrenge seg nevneverdig for å forstå dem. Hjelpetrengende folk som åpenbart ikke forstår sitt eget beste. Og det å konstatere den tydelige kontrasten mellom «oss» og «dem» bidrar på en helt spesiell måte til at man føler seg vel.

Dette har vi sluttet med, for nå vet vi bedre. Nå har vi klart å løfte respekten for folk som lever og tenker annerledes enn oss til et litt høyere nivå. Heldigvis.

Jeg er for tiden bosatt i USA sammen med min ektefelle Tove Bjørgaas, som er korrespondent for NRK. Hun er opptatt av å møte amerikanere i hele USA for å kunne gi nordmenn en forståelse for hvordan de tenker og føler. Det er tross alt begrenset hvor mye innsikt det er mulig å formidle om amerikanske velgere når man står med en mikrofon foran Det hvite hus.

Noen ganger får jeg bli med på reise rundt i landet og snakke med mange forskjellige mennesker. For det er jo først og fremst det de er; forskjellige. Å få amerikanere i tale, er ikke så vanskelig, og på reiser i stater som Kansas, Colorado, Wyoming, Texas og New Mexico har jeg fått delta i samtaler med mange interessante, hyggelige og overraskende rasjonelle Trump-velgere.

I Norge er det først og fremst ståheien rundt Donald Trump som får klikk og oppmerksomhet hos flertallet av nyhetskonsumentene. Trump og hans mest ekstreme tilhengerskare. De litt mer innviklede forklaringene om hvorfor ting skjer, og hva det egentlig er som splitter folket, kommer ikke like høyt opp på listen over leser- og seertall.

Dette gir meg en ubehagelig følelse av å være vitne til en moderne form for kulturkikking. Mange nordmenn som følger med på nyheter om USA, sier «Der borte er de jo helt gærne!».

USA er både sammensatt, splittet og enormt stort. I Norge er alle distanser mikroskopiske sammenlignet med USA. Vi kan for eksempel nevne at avstanden mellom Helena i Montana og Capitol i Washington DC er cirka 750 km lengre enn avstanden mellom Kvinesdal i Norge og EU-parlamentet i Brussel.

Kulturkikking foregår her borte også, både på de store nyhetskanalene og de mest populære talkshowene på TV. Der fremstilles velgere på den andre siden som rare og dumme. Det er tragisk å se at man har kommet dit at den ene delen av befolkningen synes det er stor underholdning å le av den andre. Behovet for å forstå hverandre må dessverre vike for noe som tydeligvis er mye viktigere; behovet for underholdning og selvbekreftelse.

Trump er først og fremst flink til å skape støy, og han stjeler oppmerksomheten fra dem det faktisk gjelder. Han er en utspekulert narsissist som utnytter folks frykt og medienes destruktive krefter til å ødelegge folkestyret.

Og alt dette blir forsterket av det som trumfer alt her borte; de kommersielle kreftene. Både tradisjonelle og moderne medier har rigget seg slik at det er økte konflikter og uforsonlige motsetninger i folks virkelighetsoppfatning som skaper profitt. Den amerikanske medieøkonomien fungerer fint rent bedriftsøkonomisk, men det skal ikke mye innsikt til for å se at den forgifter demokratiet.

Det er lett å forstå den norske forskrekkelsen over tankegangen til Trumps tilhengere. En undersøkelse i 2020 viste at om lag 30 prosent av Trump-velgerne tror på QAnon-bevegelsens påstander om at Hillary Clinton leder en gruppe som driver med pedofili og kannibalisme i kjelleren på Comet Pizza, en familierestaurant halvannen kilometer fra vårt hjem i Washington DC.

Vi spiser pizza der rett som det er, og vi kan berolige alle. Restauranten har ingen kjeller!

Det er selvfølgelig både skremmende og trist at så mange mennesker kan tro på slike påstander, men det er samtidig viktig å forstå at de som svarer bekreftende på den type undersøkelser, ikke tar påstandene bokstavelig. Det er for eksempel bare én person som har møtt opp på restauranten for å befri de stakkars barna fra deres påståtte fangenskap.

Les også: – Ekstremt stor sjanse for at Trump blir dømt

Undersøkelsen forteller egentlig bare at 30 prosent av Trump-velgerne oppfatter demokratenes maktelite som så ondskapsfull at de er troende til hva som helst.

Hvordan har de fått denne oppfatningen? Selv er jeg overbevist om at det ikke bare skyldes elleville konspirasjonsteorier, Trumps løgner, og dysfunksjonelle nyhetsmedier. Det har også skjedd noe mellom makteliten og befolkningen som har gitt velgerne en opplevelse av at noe er alvorlig galt.

Det er dette som er Amerikas liberale politikeres store problem. De er helt hjelpeløse i sitt forsøk på å overbevise folket om at de vil dem vel. Norske journalister er alle interesserte i å forklare denne problemstillingen, så det jeg skriver er verken kritikk av dem eller et forsøk på å gjøre jobben deres.

Dette er bare et hjertesukk over at interessen for å forstå hvordan noen amerikanere resonnerer ser ut til å være så liten.

Trump er først og fremst flink til å skape støy, og han stjeler oppmerksomheten fra dem det faktisk gjelder. Han er ikke annet enn en utspekulert narsissist som utnytter folks frykt og medienes destruktive krefter til å ødelegge folkestyret.

Men de som virkelig fortjener vår oppmerksomhet, er Amerikas gode kvinner og menn som mener at folkestyret allerede er ødelagt. Overraskende mange Trump-velgere sier at det egentlig ikke handler om han, men om mangelen på et godt alternativ. «Vi har ingen andre å stemme på,» sier de. Narsissistens popularitet er altså ikke problemet, men symptomet.

Rett ved siden av Comet Pizza ligger bokhandelen Politics and Prose. Der lanserte journalisten og radioverten Steve Inskeep for noen uker siden sin nye bok «Differ We Must: How Lincoln Succeeded in a Divided America». Inskeep forsøker å besvare et spørsmål som bør interessere de fleste: Hvordan klarte president Lincoln å holde nasjonen samlet gjennom en blodig borgerkrig?

En av bokens hovedforklaringer er Lincolns ydmykhet i møte med meningsmotstandere og hans genuine vilje til å se situasjonen fra deres side. Han kunne sette seg ned med slaveeiere fra sørstatene og slaverimotstandere fra nordstatene og si til de sistnevnte: «Jeg kjemper for at slaveriet skal oppheves, men jeg har også stor forståelse for dem som vil beholde det. Dersom dere hadde vært plantasjeeiere i sør, ville dere antakelig kjempet på den andre siden.»

Ulempen ved å bli bedre kjent med folk som mener noe annet enn en selv, er at det blir så vanskelig å fortsette å se verden i svart-hvitt.

Man skal være forsiktig med heltedyrking, og Lincoln var heller ikke perfekt, men her har han noe å lære oss. Han skjønte at hvis man skulle klare å holde de amerikanske statene forente, så måtte folk slutte å kikke på hverandre og begynne å lytte i stedet.

I dag ville Lincoln antakelig sagt: «Denne situasjonen kan ikke løses før begge sider innser at de er en del av problemet.» Men han hadde nok fått problemer med å komme til orde. Hans tankegang passer dessverre ikke så godt til medienes økonomiske modell.

Dette var altså bare et hjertesukk fra en «korrespondentfrue» som har latt seg inspirere av en avdødd president og oppegående republikanske velgere som fortjener respekt, til å prøve litt hardere å se amerikansk politikk fra flere sider. Ulempen ved å bli bedre kjent med folk som mener noe annet enn en selv, er at det blir så vanskelig å fortsette å se verden i svart-hvitt.

Sigrid Bonde Tusvik: Smått nytt år

I forrige presidentvalg var det 74 millioner amerikanere som valgte å gi sin stemme til Donald Trump. La oss si det slik: Hvis vi opplever det naturlig å tenke på en velgergruppe 13 ganger større enn Norges befolkning som idioter, så er det antakelig noe vesentlig vi ikke har fått med oss.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen