På vei hjem fra marka i jula gikk bilen rett i autovernet. Hun skulle bare skifte låt på Spotify på telefonen som var koblet til bilens stereoanlegg.
Heldigvis gikk det bra. Og historien som ble fortalt med skam, ble møtt med en slags lettet latter, men hva om låtvalget hadde dratt bilen til venstre og ikke høyre? Det kunne vært slutten for både hun og de som kunne kommet i bil imot på vei hjem fra juleselskap.
Behovet for umiddelbart å etterkomme instinktet om annen underholdning i bilen kunne gitt plass nummer 119 i statistikken over trafikkdrepte i fjor. Fiklinga med mobilen, blikket som lette etter rett artist, rett plate, rett låt kostet dyrebare tid med uoppmerksomhet.
Men jeg skal ikke kaste den første stein. Jeg har selv med sikkerhet utsatt meg selv og andre for fare. Skal bare, skal bare. En tekstmelding. Finne musikk. Legge inn en adresse i GPS’en. Det ville vært utenkelig for meg å sette meg bak rattet etter å ha drukket, men jeg lar meg forlede til kanskje like farlige distraksjoner. Det er absurd hvor høyt lista ligger for å kjøre inn til siden.
Fire av ti ulykker i trafikken skyldes at vi ikke følger med på veien. Uoppmerksomhet i ett tiendedels sekund er nok, mer enn nok, når man sitter bak rattet på en doning på ett tonn. Møtende et annet i 80 kilometer i timen på smale norske veier. På vinterføre.
118 mennesker mistet livet i trafikken i fjor. Det er to flere enn i 2022. Og nå bryter vi en lang, god trend der grafen har bikket mot null. Siden 1970 har antallet drepte i trafikken gått fra 560 til 80 i koronaåret 2021 for så å eksplodere. Vi er kommet lenger unna nullvisjonen. En norsk paradedisiplin har krasjet.
Og mye tyder på at det skyldes atferden vår som førere, i moderne førermiljøer. Tre ubetenksomme sekunder i 80 og du har kjørt nesten en fotballbanes lengde. Tida går fort når blikket først begynner å vandre rundt på en skjerm ned til høyre, som tvinger fokus bort fra veibanen. Tidligere tiders par-tre radiokanaler er blitt til et utall, internett kan åpnes, musikk avspilles og kartet viser til enhver tid bilen fra fugleperspektiv. Fristelsene er mange. Men også nødvendig info om lys og fart kan være å finne på den store dataskjermen, som i Norges mest populære bil, Tesla.
Skjermene truer ikke bare ungenes læring i skolen, de koster også liv. Trygg Trafikk er bekymret for de nye biltypene: Berøringsskjerm i bil tar farlig mye oppmerksomhet, heter det derfra. Og etter ulykkessommeren i 2022 krevde organisasjonen forbud mot å bruke skjerm i fart. Det er en tanke verdt å dvele ved. Det er også den danske politikken for å stoppe den verste villmannskjøringa. Beslaglegg bilene som benyttes og selg dem til inntekt for statskassa. Det er et språk alle forstår.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) tenker nå i denne retningen. Før jul varslet han strengere regler mot mobilbruk i bil. Bøtesatsene gikk igjen opp nå i januar. Tas du nå bak rattet i fart med mobil i hånda, koster det deg (meg) 10.200 kroner.
Vi som kjører bil skal kreve av myndighetene at norske veier har høy sikkerhet og godt vedlikehold. Men vi kan også kreve mer av oss sjøl.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
