Vi kan ikke snakke om fred på jord. Granatene hagler ned over Ukraina og Gaza. Også i julehøytiden går menneskeliv tapt hver eneste dag.
De fleste norske statsborgere i Gaza er nå kommet trygt hjem til Norge. De av dem som er kristne, de kan se fram til en trygg julefeiring. Likevel kan verken muslimer eller kristne puste lettet ut. Hva som skjer med familie og bekjente som er plassert midt i krigssonen, må være en kilde til stor bekymring.
Samme engstelse har ukrainske flyktninger som har fått opphold i Norge. De teller nå over femti tusen personer og utgjør om lag én prosent av Norges befolkning. Hjemme i Ukraina lever familie og venner med krigens redsler over seg hver dag.
Et slag i ansiktet for den aldrende patriarken
Det er utrygghetens jul, og for mange fra Ukraina er det også forandringens jul. Det handler ikke bare om å være langt borte hjemmefra, men også om nødvendigheten av å gjøre opprør mot eldgamle juletradisjoner. For svært mange ukrainere er det blitt viktig å distansere seg fra alt som er forbundet med Den russisk-ortodokse kirke.
Det har sammenheng med patriark Kirills velsignelse av Putins invasjon i Ukraina. Den kirkelige støtten til «spesialoperasjonene» har i Ukraina skapt et voldsomt hat mot den russiske kirkes overhode spesielt og Den russisk-ortodokse kirke generelt. Forakten gjør at selve julen og tidspunktet for feiringen er blitt en ideologisk kamparena i Ukraina.
Den russisk-ortodokse kirken har standhaftig stått fast på at julefeiringen starter 13 dager etter Vestens julefeiring. Det har sammenheng med at Kirill og hans undersåtter følger den julianske kalenderen, noe som også har vært vanlig i Ukraina. Deler av landets ortodokse kirke har i flere hundre år vært et underbruk av den russiske.
Å markere avstand til Kirill og hans kirke, er blitt en stor symbolsak i Ukraina. I juli 2023 vedtok landets nasjonalforsamling en lov som fastslo at den offisielle høytidsdagen skal være 25. desember, slik som den gregorianske kalenderen fastslår. Dette er den kalenderen som Vesten holder seg med. Den ble innført i Roma i 1582 av pave Gregor XIII. Stort tydeligere kan ikke ukrainerne si at de vil ha tilhørighet i den vestlige sfæren fremfor den russiske.
Siden «det store skismaet» i 1054, da den katolske og ortodokse kirke ble skilt fra hverandre, har ikke pavedømmet og vestlige tradisjoner stått høyt i kurs i ortodokse miljøer i verden. Siden Den russisk-ortodokse kirke er den største ortodokse kirken, har den stått fremst i å markere sin egenart, blant annet ved å tviholde på den julianske kalenderen.
[ Det ble aldri vanlige folks tur i 2023. Ønsket for jula får være et bedre 2024. ]
Ledende politikere i Ukraina visste godt hva de gjorde da de bestemte seg for å flytte julen.
Julen er noe alle forholder seg til i land med en kristen kulturbakgrunn. Når Ukrainas nasjonalforsamling har bestemt seg for at patriark Kirills jul ikke lenger er ukrainernes jul, er det et slag i ansiktet for den aldrende patriarken.
Det er store dimensjoner over vedtaket i den ukrainske nasjonalforsamlingen. Vi kan bare ane hvordan reaksjonene ville blitt om det norske stortinget hadde vedtatt at julehøytiden skulle flyttes.
[ Utsletting av palestinsk sivilisasjon er ingen tankelek. Det skjer foran øynene våre. ]